Artikkelen ble publisert i 2006 i Beatlesbladet "Norwegian Wood"
Introduksjon
Det er etter stengetid på Casbah Club i Hayman's Green 8 i Liverpool. Det har vært en innbringende kveld, grupper har spilt og salget av Coca Cola har nådd nye høyder.
I etasjen over er det fest hos Mona Best.
Rory Best står nede i kjelleren og rydder vekk tomflasker bak disken.
Ved et bord sitter John Lennon, Paul McCartney og Stuart Sutcliffe og diskuterer. Stu har fått solgt et maleri for £75, en svimlende sum. John og Paul prøver å overtale Stu til å kjøpe en bassgitar for pengene. Stu har egentlig tenkt å kjøpe lerreter og andre malesaker. Han argumenterer med at han ikke er noen musiker. De to ivrige vennene hans sier at det ikke er noe problem, de skal lære ham opp. De trenger en bassgitarist.
Alle som har spilt i band vet at det som regel florerer med gitarister, det som er vanskelig er å få tak i bassister og trommiser.
Rory er ferdig med ryddinga og ivrer etter å komme seg opp til festen. "Hei, Stu! Kan du ikke bare si ja, så stikker vi opp og fester?" "Jaja, ok da," svarer Stu.
 |
| Interiørbilde fra Casbah Club. |
Tommy Moore
Mona Best er en sterk, og fremdeles vakker kvinne - til tross for noen kilo ekstra de siste årene. Det var hun som tok initiativet til at brødrene Best, Rory og Pete, ryddet kjelleren og lagde Casbah Club - et treffsted og konsertlokale for strøkets unge. Dermed visste Mona hvor sønnene hennes tilbragte kveldene - samtidig med at klubben brakte kjærkommen fortjeneste.
På ett tidspunkt var Casbah Club nord-Englands største kunde av the Coca Cola Company. John, Paul og Stu hadde hjulpet til med innredningen. De hadde malt takene. De hadde også spilt der en rekke ganger, som the Quarrymen.
Quarrymen var nå historie, men John, Paul og George hadde nå skaffet seg en bassist. Gruppas navn var nå "Johnny and the Moondogs". Trommeslager skaffet de seg like etterpå, en 25 år gammel kar ved navn Tommy Moore. Ikke lenge etter Casbah-festen er gruppa på audition for Larry Parnes. Trommis Tommy ankommer sent, så de får hjelp av Johnny Hutchinson på de første sangene. Han er utlånt fra en annen gruppe, Cass and the Casanovas.
Stuart er fersk og har ikke lært så mange grep ennå. For ikke å bli fersket, står han stort sett med ryggen til mens gruppa spiller. Det hjelper ikke, Parnes er en ringrev og merker de manglende ferdighetene til bassisten. Men han liker gruppa. Han vil gjerne hyre de til å være backinggruppe for sin artist Johnny Gentle på en kommende Skottland-turne. På en betingelse, at de bytter bassist. Gruppa stiller seg solidarisk bak sin ferske bassist: Alle eller ingen!
De får det som de vil.
 |
| Hutchinson bak trommene |
 |
| Det eneste bildet av Silver Beetles med en helt synlig Tommy Moore bak trommene |
De døper om gruppa til "Long John and the Silver Beetles". Long John er John, ellers tar resten av gruppa også egne scenenavn: Paul Ramon, Carl Harrison og Stu De Stael. Sammen med Johnny Gentle gjennomfører de en toukers turné i Skottland. Det eksisterer kun ett bilde fra denne turneen, hvor noen fra backinggruppa er synlig.
 |
| Johnny Gentle, "Carl" Harrison i bakgrunnen. |
The Jacaranda
De har nå droppet scenenavnene og er bare "Silver Beetles". Gruppa har fast tilholdssted på Allan Williams kaffebar i Liverpool, The Jacaranda. Her tilbringer de både dagene og kveldene. Om dagen sitter de og diskuterer og drikker kaffe og cola, om kveldene spiller de. En eller annen gang i denne perioden skjer følgende: Naboen til Paul er skredder, og gruppa samles hjemme hos Paul for å bli tatt mål av. De skal få seg scene-jakker. På denne tiden er det nemlig slik at alle grupper kler seg likt på scenen. Vokalisten kan gjerne ha annerledes klær enn resten av gruppa, for å skille seg ut. I tilfellet Beatles er det ingen spesiell vokalist, både John, Paul og George synger. Derfor skaffer de seg like jakker i lilla hele gjengen.
Williams skaffer dem oppdrag, en uke er de backinggruppe for en stripperske fra Manchester på en annen av Williams klubber. Husbandet på Jacaranda, the Caribbean Steel Band har stukket av. De fikk et tilbud om å spille i Hamburg, og skriver gledestrålende et brev til Williams om hvor gøy det er i Hamburg, og hvor mye penger de tjener. I brevet nevner de at deres sjef, Bruno Koschmieder er på jakt etter flere engelske grupper til sine klubber i Reeperbahn-distriktet. Williams nevner dette for den trommeløse gruppa som henger rundt The Jacaranda.
Pete rekrutteres
The Silver Beetles blir i fyr og flamme. Endelig en sjanse til å tjene gode penger som musikere! De begynner for alvor å lete etter en ny trommeslager. Ved en anledning er de på Casbah Club, der the Blackjacks spiller. Gruppa har Pete Best på trommer, og består ellers av Ken Brown, Bill Barlow og Chas Newby, men de er i ferd med å skille lag.
Chas skal begynne å studere i en annen by. The Silver Beetles bestemmer seg for å tilby Pete Best jobben som trommis og arrangerer en audition for ham. De har egentlig allerede bestemt seg, det er langt mellom trommeslagerne. Diplomaten Paul McCartney får jobben med å ringe Mona og overtale henne til å la Pete få lov til å dra utenlands. Pete får jobben, gruppa tar sitt endelige navn "The Beatles", og reiser til Hamburg.
Pete Best har hatt det veldig greit. Moren hans startet ungdomsklubb i kjelleren, han får se og høre alle de gruppene han ønsker, og familien har grei økonomi. Pete har ingen fritidsproblemer. Hjemme driver han alltid og slår på kakebokser og liknende, i takt med rytmene til den rock'n'roll-musikken han elsker. Han kjøper seg etterhvert bongotrommer, før han slår til og kjøper seg eget trommesett. Nede i sin egen kjeller kan han stå og følge med på trommeslagerne til alle de beste gruppene i Liverpool, og lærer av dem. På dagtid kan han sitte i den samme kjelleren og øve på sitt eget trommesett.
Når de reiser med båten fra Newhaven synger John, Paul, George, Stuart og Pete "Bye Bye Blackbird", ingen av dem hadde vært i utlandet før, bortsett fra at Pete er født i India. På vei til Hamburg stopper de i Arnhem. Der blir de fotografert foran krigsmonumentet for de falne. På monumentet står det "deres navn vil leve for alltid". I byens musikkforretning stjeler John et munnspill, sannsynligvis det samme som blir brukt på "Love Me Do".
 |
| Allan
Williams og hans kone Beryl, kameraten "Lord Woodbine", Stu, Paul, George og
Pete. John gadd ikke å komme ut av bilen. Foto: Barry Chang, broren til Beryl Williams. |
Bruno Koschmieder
Indra, klubben de skulle spille på, holder til på Reeperbahn, Hamburgs beryktede sexsenter. Den første kvelden Beatles spiller blir en fiasko. Men når de begynner å hoppe, danse og gjøre grimaser for publikum, går det bedre. The Beatles spiller fem timer nesten hver kveld. Etterpå går de på byen og fortsetter med øldrikkingen som hadde startet på scenen. Ikke før klokka er fem eller seks på morgenen går de og legger seg.
 |
| The Beatles spiller på Indra Club med ny trommis: Peter Randolph Best! |
Det blir tatt bilder av gruppe på Indras scene. Bildene blir trykket opp til postkort og deles ut til den stadig voksende fanskaren som har begynt å samle seg der. Gruppa har på seg de lilla jakkene som de hadde kjøpt før Petes tid. Men jakkene blir skadet og går i oppløsning av dampen og fuktigheten i lokalet. Til slutt er de nødt til å få seg noe nytt, og de bruker av lønningene sine til å kjøpe seg skinnjakker og -bukser. Endelig står Pete i stil med resten av gruppa, klesmessig.
Etter to måneder stenges Indra Club på grunn av klager fra naboene. Gruppa flyttes til en annen klubb, Der Kaiserkeller. Her alternerer de med en annen Liverpoolgruppe som har kommet til Hamburg, Rory Storm and the Hurricanes. Trommeslageren til the Hurricanes heter Richard Starkey, men har tatt scenenavnet Ringo Starr. De to gruppene blir gode venner. Det eksisterer ingen bilder av Beatles på Kaiserkeller,men Stuarts nye tyske kjæreste Astrid Kirschherr tar meget profesjonelle bilder av dem på forskjellige steder i Hamburg.
 |
| Rory Storm and the Hurricanes. |
 |
| Det klassiske Beatlesbildet som Astrid Kirschherr tok |
Mens The Beatles spiller på Kaiserkeller oppdager de en ny, trendy klubb i Hamburg - The Top Ten. Her spiller Tony Sheridan, en ung sanger og gitarist fra Norwich. Når The Beatles ikke står på scenen selv, så stikker de over til Top Ten og ser Sheridans show. De blir etterhvert også kjent med ham, og stikker av og til opp på scenen i Top Ten for å være med på sangene. Etterhvert får de tilbud fra eieren av Top Ten, Peter Eckhorn om å avslutte engasjementet på Kaiserkeller, for heller å spille på hans klubb. The Beatles er overlykkelige og aksepterer dette, men Bruno Koschmieder, mannen som eide Indra Club og Kaiserkeller blir rasende. Han skal sørge for at The Beatles aldri får spillejobber i Hamburg mer!
Nedtur og opptur
Etter dette går det dårligere for gutta. Som de fleste vet, så ble George Harrison deportert fra Hamburg da politimyndighetene ble tipset om at han var under 18. Pete Best og Paul McCartney fulgte like etterpå, de ble kastet ut etter angivelig å ha prøvd å starte en brann (de hadde bare tent på en kondom så de hadde lys til å få pakket koffertene sine) i Bambi Kino, der gruppen bodde. Stuart Sutcliffe hadde bestemt seg for å slutte i gruppa, og hadde skrevet seg inn på Hamburgs kunstakademi. Han bodde hos sin kjærestes foreldre. Lennon var blakk og ble nødt til å få tante Mimi til å sende ham penger så han fikk tatt flyet hjem til Liverpool. Dette tilbakeslaget tok nesten knekken på The Beatles. De hadde dratt hjem hver for seg, og selv om de alle nå var tilbake i Liverpool, tok det mange dager før de samlet sammen medlemmene igjen.
Men det skjedde. I jula var det mange spilleoppdrag å få, og Chas Newby som var hjemme på juleferie, tok på seg å erstatte Stu på bass. Rory Best forteller: "Jeg var som vanlig på Casbah den kvelden Beatles skulle spille der, etter at de hadde kommet hjem fra Hamburg. Jeg kjente jo godt til gruppa, broren min spilte der, og de hadde aldri vært noe særlig bra til å spille. Derfor gadd jeg ikke å bli på Casbah, jeg stakk på nærmeste pub sammen med gjengen fra gruppa som hadde spilt før Beatles. Vel nede i første halvliteren kom ei av jentene fra Casbah stormende inn på puben. Hun hylte at vi måtte komme, The Beatles spilte og de var blitt så fantastiske! Vi lot halvliterne våre stå og skyndte oss etter. Og hun hadde helt rett, gruppa var blitt helt fenomenale! De spilte så bra som jeg aldri før hadde hørt noen spille! Stemningen var fullstendig i taket!"
Etter at ryktene hadde gått, fikk The Beatles masse spillejobber i Liverpool, og de begynte å få sin egen tilhengerskare - for det meste jenter. Chas Newbys juleferie var over, og George og John fikk Paul til å gå over til å spille bassgitar. Paul satte pianostrenger på sin avdankede Rosetti, og fra da av var ingen i tvil om hvem som var bassisten i The Beatles. Av og til gjestespilte Stu Sutcliffe med dem, både når han var på ferie i Liverpool, og når Beatles kom tilbake til Hamburg.
 |
| Beatles spiller på Casbah Club, Pauls Rosetti brukes som bassgitar. |
Første plateinnspilling
Bruno Koschmieder, mannen som eide Indra Club og Kaiserkeller, hadde sverget på at dersom de spilte på Top Ten Club, så skulle han sørge for at The Beatles ikke fikk spille mer i Hamburg. Men ved hjelp av korrespondanse med myndighetene i Hamburg, samt det faktum at George endelig er over 18, får de arbeidstillatelse igjen, samt tilbud fra Peter Eckhorn om nytt engasjement på Top Ten Club. Allan Williams, som fikk The Beatles til Tyskland første gang, og Mona Best er begge kreditert for å ha bidratt i denne korrespondansen.
Når de kommer tilbake til Top Ten er Tony Sheridan fremdeles hovedattraksjonen. Den tyske avdelingen av grammofonselskapet Polydor ønsket å knytte til seg Tony som plateartist. De arrangerte plateinnspilling 22-24 Juni 1961 i Hamburgs Friedrich Ebert Halle. Tony valgte å ha med seg The Beatles som backinggruppe, og her spilte de inn følgende låter:
- My Bonnie
- The Saints
- Why
- Cry For A Shadow (instumentallåt komponert av John og George)
- Ain't She Sweet (uten Tony, men med John på vokal)
- Take Out Some Insurance On Me Baby
- Nobody's Child
 |
| The Beatles på Top Ten Club med to bassister. |
Neil og Pete
Tilbake i Liverpool får de fast engasjement på Cavern Club, samtidig som de driver og spiller rundt i distriktet. Dette betyr at instrumenter må fraktes frem og tilbake, og mye av The Beatles' honorar går til taxisjåfører og andre transportutgifter. Pete Bests venn Neil Aspinall kjøper seg en van og begynner som sjåfør for gruppa.
 |
| The Beatles foran Neils van. |
Neil har gått på Liverpool Institute samtidig med George og i samme klasse som Paul, og har etter dette studert regnskap. Men det er tydelig at livet i showbiz trekker mer. Neil har jevnlig vanket på the Casbah og der har han sett både the Quarrymen og the Beatles i aksjon. Han har blitt bestekompis med Pete, men det er mer. Han har blitt Mona Bests elsker, og hun føder Neils barn - en gutt de kaller Roag. Dette blir holdt hemmelig og første gang dette blir opplyst i en Beatles-bok er i "Drummed Out! The Sacking of Pete Best" av Spencer Leigh, utgitt i 1998.
The Beatles blir bare mer og mer populære i Liverpool gjennom hele 1961. Og mest populære av dem alle er Pete Best. Han har to sanger som han er vokalist på, "Matchbox" som fremføres fra bak trommene, og "Peppermint Twist", hvor han går foran og tar mikrofonen mens han twister. Hver gang Pete skal synge "Matchbox" ber fansen John og Paul om å sette seg på scenekanten mens de spiller, slik at det er fri utsikt til trommis-sangeren Pete. Her er et bilde av gruppa fra denne tiden, sammen med en del fans. Pete er nesten ikke synlig på grunn av fansen.
 |
| Cavern Club 5. April 1962, Pete på vokal, Paul på trommer. |
Trommeslagere over hele Liverpool begynner å kopiere Petes berømte "atom-beat". I Brian Epsteins plateforretning har ungdommene begynt å spørre etter "My Bonnie"-singlen med The Beatles. Han klarer ikke å finne singlen for å importere den, fordi ingen har opplyst ham om at artistnavnet "Tony Sheridan & The Beat Brothers" er hva singlen er registrert under. Den 9. November tar han med seg sin butikksjef Alistair Taylor ned i The Cavern-kjelleren for å sjekke ut det nye pop-fenomenet i Liverpool.
 |
| The Beatles ser bedårende på fotografen i November 1961, fremdeles iført sitt varemerke: skinnklærne. |
Manager Brian Epstein
Møtet med Brian Epstein blir nok ett steg oppover karrierestigen for The Beatles, og gutta satser for fullt på et liv som musikere. De er villige til å gjøre hva som helst for å bli rike og berømte. Noe av det første Brian gjør som deres nye manager, er å betale all gjelden deres i musikkforretningen Hessy's. The Beatles har nemlig stadig vekk kjøpt sine instrumenter på avbetaling - og ligger etter med avdragene. Som George sa i et intervju "Du gir dem ett pund kontant, og resten når de får tak i deg!". Det er et svimlende beløp etter datidens standard Brian skriver ut sjekk på. Dernest er det manerene. De får forbud mot å drikke, røyke, banne og spise på scenen. Skal man komme noe sted må man oppføre seg profesjonellt. Ved en anledning forsøker Brian å sjekke opp Pete Best, den pene Beatlen - men får kontant avslag. Det blir arrangert fotosession i Albert Marrions studio, slik at Brian har nye oppdaterte bilder av The Beatles, som han kan bruke til å markedsføre de med.
 |
| The Beatles 17. Desember 1961, fremdeles i skinnklær. |
Plateselskapet Decca slår til
14 dager etter at disse bildene er tatt, står The Beatles i et ekte platestudio i London. De er svært nervøse. Brian Epstein har greid å skaffe de muligheten til prøveinnspilling for plateselskapet Decca! Ifølge historiebøkene har ikke Beatles fått lov til å velge ut sangene som skal spilles selv, det er Brian som har valgt ut låtene for dem, basert på sanger de pleier å spille live. Han har satt sammen en del forskjellige sanger, for å vise gruppens allsidighet.
Vi må ha i tankene at dette kan være en måte de involverte partene har ønsket å forklare avslaget fra Decca på. Som kjent så fikk de ikke platekontrakt med selskapet, og i lys av bandets senere eventyrlige suksess så må det ha oppstått et enormt forklaringsbehov både hos bandets medlemmer og bakmenn, samt fra A&R-mann Mike Smith hos Decca. Dette er sangene de spiller inn for vurdering av Decca Records, i innspilt rekkefølge:
- Like Dreamers Do (Lennon/McCartney) Hovedvokal: Paul
- Money (That's What I Want) Hovedvokal: John
- Till There Was You Hovedvokal: Paul
- Sheik Of Araby Hovedvokal: George
- To Know Her Is To Love Her Hovedvokal: John
- Take Good Care Of My Baby Hovedvokal: George
- Memphis, Tennessee Hovedvokal: John
- Sure To Fall Hovedvokal: Paul
- Hello Little Girl (Lennon/McCartney) Hovedvokal: John
- Three Cool Cats Hovedvokal: George
- Crying, Waiting, Hoping Hovedvokal: George
- Love Of The Loved (Lennon/McCartney) Hovedvokal: Paul
- September In The Rain Hovedvokal: Paul
- Besame Mucho Hovedvokal: Paul
- Searchin' Hovedvokal: Paul
Apple reagerer ikke på utgivelsen, noe som gjør at flere mindre plateselskaper ser sitt snitt til å utgi plater med de samme sangene på.Pauls stemme viser en viktig side av McCartney. Han er ivrig og nervøs, og dette gjenspeiles veldig tydelig i måten han synger på. George høres derimot meget kontrollert og avslappet ut i syngestilen.
Mike Smith forbauses av noen av sangvalgene. Han synes ikke at det passer seg for en vordende popgruppe å fremføre komi-sanger som Three Cool Cats og Sheik of Araby. I 1995 kommer "The Beatles'Anthology Vol. 1" ut, og for første gang finner vi fem av Decca-sangene på en offisiell Beatlesplate på EMI: Like Dreamers Do, Hello Little Girl, Three Cool Cats, Sheik Of Araby og Searchin'. Love of The Loved må man fremdeles ty til bootlegs for å finne, mens de resterende ni sangene altså kan finnes på plater utgitt av små plateselskaper. I tillegg spiller jo Beatles inn "Money" og "Till There Was You" inn på nytt for EMI på "With The Beatles" i 1963. "Sure To Fall", "Crying, Waiting, Hoping" og "To Know Her Is To Love Her" blir også spilt inn på nytt for BBC og er å finne på den offisielle "The Beatles Live at the BBC" fra 1994. The Beatles, Neil og Brian drar tilbake til Liverpool og regner seg nesten allerede som plateartister, men skuffelsen blir stor da de får avslag fra Decca. Mike Smiths omgangsvenner, Londongruppa Brian Poole and The Tremoloes får kontrakten isteden. Beatles er lykkelig uvitende om dette avslaget i noen måneder til. Mens The Beatles er hos Decca og spiller inn sangene, har Ringo Starr tatt seg en pause fra the Hurricanes. Han er å finne bak trommene til Tony Sheridans backingband på Top Ten Club i Hamburg. Men Ringo trives ikke med at Tony stadig vekk skifter låt midt i spillinga, og returnerer snart til Liverpool og the Hurricanes igjen.
Stuart dør
Brian er ikke fornøyd. Det er noe som trengs å forandres på. Han bytter ut skinnklærne til The Beatles med dresser, og dermed må nye pressefotos tas. Og dressene virker. I mars får The Beatles lov til å opptre i BBC på radio. De reiser til BBC Playhouse Theatre i Manchester og deltar i radioprogrammet "Teenager's Turn", med sangene "Dream Baby", "Memphis, Tennessee" og "Please Mr Postman". Når programmet blir sendt på lufta sitter de hjemme hos Mona Best og hører på. De blir ville av begeistring og oppglødd stemning og danser rundt i stua. Endelig på radio! Deretter drar de ned til the Cavern Club og holder som vanlig konsert.
 |
| The Beatles med nye dresser. |
Star Club kan derfor skilte med store navn på plakaten dette året. Mens The Beatles er i Hamburg møter de og blir venner med bl.a. Gene Vincent og Little Richard, samt organisten hans, unge Billy Preston. Beatles har kanskje ikke fått seg platekontrakt i England ennå, men de er fremdeles under kontrakt med tyske Polydor. Som siste oppdrag for dette plateselskapet, stiller de nok en gang opp som backinggruppe for Tony Sheridan. 24. Mai 1962 spiller de inn "Sweet Georgia Brown" og "Swanee River" sammen med Tony og pianisten Roy Young. Førstnevnte sang dukker opp på Tonys EP-utgivelse "Ya Ya", mens opptaket av "Swanee River" med The Beatles blir borte under årenes løp. Riktignok kommer det ut en utgave av sangen, men det er en innspilling Sheridan gjør med andre musikere.
 |
| The Beatles og Gene Vincent. |
En annen ting som skjer mens de er i Hamburg, er at det kommer telegram fra Brian Epstein med ordlyden "Gratulerer, gutter! EMI ber om plateinnspilling. Vennligst øv inn nytt materiale."
5. Juni 1962 er The Beatles i Cavern Club og øver inn materiale til neste dags EMI-innspilling. Fulle av forventninger reiser de til London og Abbey Road Studios for første gang. For Pete Best blir dette også for siste gang, men det er det foreløpig ingen som vet. Hos EMI blir de tatt imot av innspillingsleder Ron Richards og tekniker Norman Smith. Beatles spiller inn "Love Me Do", "Besame Mucho", "Ask Me Why" og "P.S. I Love You". Ron Richards er veldig opptatt av tromming, og ber Pete Best om å spille i en takt han ikke klarer. Richards er heller ikke spesielt imponert over stemmen til Paul McCartney.
Du kan høre "Love Me Do" og "Besame Mucho" fra denne dagens innspillinger på "Anthology 1"-albumet. George Martin dukker opp mot slutten av dagens innspillinger og hilser på kvartetten. Han er ikke spesielt imponert over hva de har gjort i studio, men han liker deres personligheter. De får beskjed om at dagens opptak ikke kan benyttes til å gi ut en single, og at de må komme til Abbey Road en gang til og gjøre et nytt forsøk. Denne gangen skal EMI skaffe egen studio-trommis.
The Beatles er fornøyde, og fremgangen fører til mer kreativitet hos låtskriverparet Lennon og McCartney. BBC er fremdeles interesserte i å ha med gruppa i sine radioprogrammer, og gutta stiller igjen opp. 11. Juni er de igjen i BBC-studioet i Manchester. De velger å fremføre to av sangene de har spilt inn i Abbey Road, "Ask Me Why" og "Besame Mucho". I tillegg fremfører de "A Picture of You", som nylig har vært en hit for Joe Brown & his Bruvvers. Programmet går på lufta fire dager senere. Dette blir Petes andre og siste radioprogram med The Beatles. Gruppa fortsetter å spille konserter gjennom sommeren, minst en konsert pr dag men ofte flere. Samtidig er Ringo Starr tilbake hos Rory Storm & His Hurricanes som er i ferd med å spille en lang sommersesong på Butlin's Feriekoloni i Skegness.
 |
| Ringo bak trommene på Butlin's Feriekoloni. |
Sjokk!
I slutten av juni stenger Casbah Club dørene sine
for godt pga et dødsfall i Petes familie. The Beatles spilte der for
siste gang den 24. Juni. Klubben hadde vært tilholdssted for nabolagets
ungdommer i tre år. Onsdag 15. August spiller The Beatles som vanlig
både en lunsj-konsert og en kveldskonsert på The Cavern Club, der de er
residerende husband. Uten at han vet det, sitter Pete Best for siste
gang bak trommene i The Beatles. Neste dag blir han bedt om å møte Brian
Epstein på hans kontor. Det er ikke noe nytt i dette, Pete er vant til å
ha møter med Brian angående kommende bookinger og annet. Brian er
nervøs og vet ikke helt hvor han skal starte samtalen, men til slutt tar
han bare mot til seg. "Pete, guttene vil ha deg ut av The Beatles, og
de vil ha Ringo inn". Pete er målløs, dette kom som lyn fra klar himmel
på ham. Brian sier at han skal skaffe Pete plass i en av de andre
gruppene, og lurer på om han kan fortsette å spille på
Beatles-konsertene i påvente av at Ringo kan komme og erstatte ham. Pete
svelger klumpen i halsen og går med på det. På veien ut treffer han
gruppa the Merseybeats, de hilser men han svarer ikke. Han vil bare
hjem. Pete kommer hjem til Mona, som lurer på hva som har skjedd. "Jeg
har fått sparken i The Beatles," gråter Pete.
Pete orker ikke å
gjennomføre planen om å fortsette i The Beatles til Ringo kan komme på
lørdag, så Johnny Hutchinson stepper inn igjen slik han hadde gjort for
Tommy Moore den gangen The Silver Beetles spilte for Larry Parnes to år i
forveien. Ringos gruppe, Rory Storm & His Hurricanes ringer for å
høre om Pete kan tenke seg å begynne hos dem, de mangler plutselig en
trommeslager. Pete vil ikke det.
Ringo har en annen historie, en
som han alltid har hevdet i intervjuer helt siden 1964. Han sier at Pete
stadig vekk uteble fra Beatles-konserter og at Ringo pleide å steppe
inn for ham. Til slutt ble gruppa lei av at Pete stadig var borte,
samtidig med at de var mer fornøyd med Ringos tromming.
Petes
uteblivelse kan ha sammenheng med dødsfallet i hans familie i juni, men
ettersom Rory Storm & His Hurricanes spilte på Butlin's i Skegness i
hele perioden Mai - August, så er det vanskelig å se at Ringo kan ha
steppet inn for Pete i Liverpool.
Andre forklaringer
Det
har vært spekulert i en mengde forklaringer på hvorfor Pete fikk
sparken. Man har hevdet at det var George Martin som ikke ville ha ham i
gruppa, noe Martin benekter. Martin synes det var helt okay at Pete
spilte på konsertene, så lenge de hyret inn en studiotrommis når de
skulle spille inn plater. Andre mener at de andre gutta, spesielt John
og Paul, var sjalu på at Pete var den mest populære i The Beatles. Rory
Best har en teori om at det var Brian Epstein som ville kutte gruppas
bånd med Mona Best, som ofte opptrådte som bookingsjef for The Beatles.
Brian ville ha hele kontrollen med gruppa, og valgte å sparke Pete for å
oppnå dette. Folk i Liverpool fnyser når det blir hevdet at Pete Best
rett og slett ikke var en god nok trommeslager, nå som gruppa skulle bli
plateartister.
De mener at Pete var mer enn bra nok, og at andre
trommiser beundret hans spillestil. Likevel er det et faktum at da The
Beatles' innspillinger med Tony Sheridan skulle utgis i USA i 1964, så
fant plateselskapet ut at de måtte legge på en ekstra trommeslager, da
originaltromminga ikke holdt bra nok standard. Det er disse versjonene
du kan høre på Anthology 1. Så er det dette med at Pete ikke passet inn i
gruppa med sin personlighet. Han hadde ikke anlagt "Beatles-sveisen",
han var ikke med på inside-humoren, og han var lavmælt og virket
sjenert. Da Ringo Starr ble en Beatle tok han skjegget og kjemmet håret
forover. Og ingen er vel i tvil om at Ringo har en sjarmerende
personlighet og er full av humor.
Neil Aspinall, Petes bestevenn
og far til hans nye lillebror Roag, vil ikke la Pete i stikken. Han vil
la The Beatles seile sin egen sjø, men Pete overtaler ham til å
fortsette å jobbe for The Beatles. Han vil ikke la sin egen skjebne gå
ut over bestevennen. Pete og Neil holder kontakten frem til gruppa
flytter til London, men Petes kontakt med de andre Beatles-gutta er
over. Neil fortsetter i jobben sin med The Beatles, og er den dag i dag
Apples daglige leder.
Fansen reagerer
Brian Epstein
ringer til Bill Harry, redaktør i Liverpools musikkavis Mersey Beat, og
forteller at The Beatles har byttet trommeslager. Han lyver til Harry,
og sier at Pete valgte å forlate gruppa frivillig. Dette blir behørig
rapportert videre av avisa, men sannheten ryktes raskt blant fansen. De
er sinte. Ikke på Ringo, men på de tre andre i gruppa. Hvordan kunne de
sparke Pete? På Cavern Club er det en merkelig stemning på de
gjenstående Beatles-konsertene. Ved en anledning får George Harrison seg
en blåveis, noe som er synlig neste gang de er i Abbey Road for å
spille inn Love Me Do-singlen.
Beatles fanklubb i Liverpool er en
organisert gruppe, med medlemskort og egne nyhetsskriv. De driver også
og skriver fanbrev til guttene i Beatles. George Harrison skriver
følgende som svar til en av de klagende fansene, 'Ringo er en mye bedre
trommeslager, og han kan smile - hvilket er en del mer enn hva Pete
kunne gjøre. Det vil virke annerledes i noen få uker, men jeg tror at de
fleste av våre fans snart vil ta Ringo for gitt.' Brevet er en av
gjenstandene som går under hammeren på Sotheby's Rock'n'Roll auksjon i
1981. Fansen raser, de invaderer Pete Bests hjem og sitter og gråter i
stua til Mona. De arrangerer demonstrasjon utenfor Brian Epsteins
kontorlokaler. Brian blir Liverpools mest forhatte person i en periode,
og må skaffe seg bodyguard. The Beatles blir filmet for TV for første
gang, det er i Cavern Club, de spiller "Some Other Guy" og Ringo har
akkurat blitt med i gruppa. Pete sniker seg inn under innspillingen, men
orker ikke å være der og forlater lokalene like stille som han ankom.
 |
| The Beatles på TV med ny trommis. |
Lee Curtis
Brian innkaller til nok et møte med Pete. Han ønsker at de fortsatt skal være venner, og tilbyr ham en jobb som trommeslager i sin nye gruppe, the Mersey Beats. Men Pete ønsker ikke å fortsette å være i Epsteins stall. I den kommende tiden får Pete mange tilbud fra andre Liverpool-grupper, og takker til slutt ja til å være med i Lee Curtis & the All Stars. Dagen før Beatles spiller inn Love Me Do, debuterer Lee Curtis & the All Stars med Pete bak trommene på en konsert i Birkenhead, og får en varm velkomst av de fremmøtte. I tiden fremover opptrer både The Beatles og Lee Curtis & the All Stars på plakaten ved to anledninger. Pete Best og hans tidligere kolleger i The Beatles utveksler ikke så mye som et ord seg imellom.
Pete Best Four
Pete fortsetter å spille med sin nye gruppe, og de får også et engasjement på Star Club i Hamburg. Pete og Astrid treffes igjen, og Astrid beklager at det gikk slik det hadde gått. Tilbake fra Hamburg frir Pete til sin daværende kjæreste Kathy og får ja. Lee Curtis forlater the All Starrs for å forsøke en solokarriere. Gruppa blir omdøpt til Pete Best All-Stars, og får platekontrakt med Decca Records. Mike Smith og hans sjef Dick Rowe er nå fullstendig klar over hvilken sjanse de har forspilt ved å ha refusert the Beatles, som er Englands største navn på denne tiden.
I juni 1964 kommer gruppa ut med singlen "I'm Gonna Knock On Your Door", nå med navnet Pete Best Four. Samtidig kommer ironisk nok det gamle Polydor-opptaket av "Ain't She Sweet" ut som single i England med et Beatles med Pete bak trommene. "Ain't She Sweet" kommer inn på hitlistene, "I'm Gonna Knock On Your Door" gjør det ikke. Pete Best Four spiller inn flere sanger med Decca, men plateselskapet har mistet interessen, og materialet forblir uutgitt. George Harrison har tipset Dick Rowe om at Decca bør signere kontrakt med London-bandet "The Rolling Stones", og resten er historie.
Pete Best Combo
Pete Best Four får færre og færre spillejobber, og fansen uteblir fra konsertene. Pete sliter økonomisk og går inn i en depressiv periode, der han tilogmed vurderer å ta livet av seg. Han gjør et forsøk på dette, men skjebnen griper inn og han blir reddet av sin bror, Rory. Pete tar seg sammen, og i Desember 1965 får Pete Best Four et uventet tilbud om å dra på turné i Nord-Amerika, de fleste konsertene skal være i Canada. Etter noe forandring i personalet, deriblant ansettelse av to saksofonister skifter gruppa navn igjen, til Pete Best Combo.
Gruppa spiller inn et album i New York for det uavhengige plateselskapet Mr Maestro, med den snedige tittelen "Best of The Beatles". Det kommer også ut singler fra albumet, men det blir ingen hits. Pete satte i 1963 igang med å saksøke Brian Epstein og The Beatles for kontraktsbrudd, og Ringo Starr for løgn og bakvaskelser. I september 1965 lekker det ut rykter om denne saksøkelsen, noe som gir Pete Best overskrifter i aviser verden over.
I mellomtiden har the Beatles i et intervju med herrebladet Playboy kommet med flere usaklige uttalelser om Pete, og etter råd fra sin advokat i Liverpool engasjerer Pete derfor to amerikanske advokater for å få kjent uttalelsene døde og ugyldige. Avisene skriver at Pete Best saksøker the Beatles for mer enn £15 millioner, men dette er bare et pressestunt fra Petes amerikanske konsertarrangør. Etter fire års saksforberedelser på begge sider av atlanteren blir Pete Best og Brian Epstein enige om en ikke spesielt stor sum penger, og saken henlegges. Brian hadde hele tiden ryggen fri, for han hadde faktisk latt være å signere den opprinnelige kontrakten mellom ham og the Beatles.
Etter et halvt års turnevirksomhet i Nord-Amerika drar the Pete Best Combo tilbake til Liverpool. De fortsetter å gi konserter der, men har ingen videre suksess. To av medlemmene i gruppa gifter seg og starter familie, og gruppa oppløses sakte. I 1968 bestemmer Pete seg for å avslutte livet i showbusiness. Han har to døtre og en kone å forsørge, og pengene han tjener som musiker strekker ikke til. To medlemmer i Pete Best Combo, Tony Waddington og Wayne Bickerton danner gruppa The Rubettes, som får suksess og de blir millionærer.
Det sivile liv
Som skiftarbeider i et døgnkontinuerlig bakeri skjærer Pete Best fingrene sine på en av brødskjæringsmaskinene. I 1969 får han tilbud om jobb som saksbehandler i arbeidsformidlingen, og der forblir han i resten av sin yrkeskarriere. I 1979 blir han for en periode hyret inn som konsulent for filmen "The Birth of The Beatles", som omhandler den tidlige perioden i gruppas historie. Filmen kommer ut og blir satt opp på kinoen på Stovner i Oslo, og som ivrig Beatlesfan tar jeg turen dit for å se Pete Bests versjon. Musikken blir spilt av en gruppe som kaller seg "Rain". Ansporet av arbeidet med filmen bestemmer Pete seg for å skrive boken om sitt eget liv, og dermed også om livet i The Beatles. Han får med seg medforfatter Patrick Doncaster for å hjelpe seg med formuleringene, men Doncaster dør i mars 1984, før boken rekker å komme ut. "Beatle! The Pete Best Story" kommer endelig ut i 1985, og Beatlesfans verden over har nå muligheten til å lese Petes beretning.
Comeback
Mona Best dør i 1988. Selv om Pete Best mistet kontakten med The Beatles, så hadde gruppen fremdeles en viss kontakt med Mona. De sender henne souvenirer fra turneene sine. Noen av medaljene de har på seg på Sgt. Pepper-coveret er utlånt av Mona.
Samme år som moren dør, får Pete tilbud om å spille på en Beatles Convention i Liverpool, på hotell Adelphi. Pete setter sammen en gruppe, og tar med seg sin unge halvbror Roag som ekstra trommeslager. Neil Aspinalls sønn har nemlig også blitt bitt av rytmebasillen. Konserten blir tatt opp, og kommer mange år senere ut på CD. Gruppas opptreden og den varme velkomsten han får av Beatles-fansen blir nok et vendepunkt i Petes liv, og han begynner oftere og oftere å opptre når det er Beatles-arrangementer verden over. Han er tilbake i sin store kjærlighet, showbusiness! Pete dukker opp på Beatlesarrangementer, enten med gruppa si eller som historieforteller. Han har reist verden rundt og har besøkt Norge tre ganger på denne måten.
Norge
Første gang han kom hit til lands, var allerede året etter sitt "comeback". Han og gruppa The Casbah Band var booket til å opptre på 25-årsjubileumet for Oppsal kjøpesenter om dagen den 1. juni, og på konsertstedet "Mølla" på kveldstid dagen etter. Billettsalget på Mølla sviktet, så konserten der ble avlyst. Ni billetter hadde blitt forhåndssolgt, og arrangørene fikk kalde føtter. Arrangementet på Oppsal forløp likevel som planlagt, men Pete unngikk å spille trommer. Isteden holdt han et foredrag sammen med alltid tilstedeværende Allan Williams. Jeg fikk anledning til å veksle noen ord med Pete, og spurte ham om han fikk noen penger fra salget av plata "The Complete Silver Beatles". Pete svarte stille og lavmælt at nei, det hadde jo bare vært en prøveinnspilling. Det virket som om mannen hadde mistet alle illusjoner om å tjene noen penger på sin medvirkning på Beatles-opptakene. Han fortalte imidlertid villig vekk om tiden i Hamburg sammen med Beatles, og om den gangen Beatles og Rory Storm & His Hurricanes hadde konkurranse om hvem av gruppene som greide å ødelegge scenen på Kaiserkeller. Rory Storm hadde vunnet.
Pete Bests første besøk i Norge ble nok overskygget av en annen Beatle som tok turen hit samme år og spilte konsert i Drammenshallen.
Neste
gang Pete dukket opp i Oslo var på nattklubben "Kaare Hansen" 30. mai
1992, der Radio Tango arrangerte 25-års jubileum for "Sgt.
Pepper"-plata. Også denne gangen hadde Pete med seg Allan Williams, og
heller ikke denne gangen spilte han trommer. Isteden gikk han og
Williams rundt og skravlet med folk og drakk halvlitere med øl.
Beatlestreffene i Oslo er heller anonyme affærer. En annen
Beatles-trommis spilte imidlertid i Göteborg en måned etterpå, og
sommerens Beatlesopplevelse var sikret!
Endelig millionær
Beatles-prosjektet "The Long and Winding Road" - en film som skal fortelle historien om the Beatles sett med deres egne øyne, har vært under produksjon siden tidlig på 70-tallet, men i 1994 er den så godt som ferdig og har skiftet navn til "The Beatles Anthology". Den har blitt utvidet med en bok og plateutgivelser, og for første gang skal EMI/Apple utgi sanger som Pete Best er trommeslager på. På det første albumet, "Anthology Vol. 1" er Pete med på ti av sangene. Apple kommer med et tilbud til Pete om honorar for sin medvirkning på disse sangene. Pete synes tilbudet er latterlig lavt, og via sin advokat får han i land en mye gunstigere avtale. I 1995 kommer albumet ut og går rett til topps på de amerikanske hitlistene. Pete Best blir millionær i britiske pund, og kan omsider høste frukter av at han en gang i tiden var med i The Beatles.
Selv om han nå kan trekke seg tilbake og nyte pensjonisttilværelsen uten å måtte bekymre seg om økonomien, så lokker livet "on the road" fremdeles. Han og gruppa hans fortsetter å opptre og gir turneer, de fleste i USA der det er flest Beatlesfans. I 2001 blir han booket av Trondheims Beatlesklubb "Across The Universe", og opptrer der med sitt foredrag. Broren Roag er med og selger Beatles-souvenirer.
Gjenoppreisning
Med ferske Beatles-penger har Pete Best nå muligheten til å gjenopprette sitt gode navn og rykte. Sammen med sine brødre Rory og Roag gir han ut en bok om Casbah Club og begynnelsen på Beatles, "The Beatles - The True beginnings". Han lager også en dokumentarfilm, "Best of the Beatles", som blir vist på TV verden rundt, og som nå er utgitt på DVD. Det er Geoff Wonfor som har regissert filmen, samme mann som sto bak "The Beatles Anthology". I filmen om Pete Best får vi for første gang se det aller tidligste fargefilmopptaket av The Beatles i sin helhet.
Pete får sin egen website, petebest.com, med eget diskusjonsforum. Casbah Club åpner dørene sine for omvisning, men man må avtale dette på forhånd, enten pr telefon +44(0)151 291 7964 eller via mail -epost-. Fra samme mailadresse kan man booke Pete Best og hans band for opptredener. Du kan lese et referat fra en omvisning på Casbah i en annen artikkel her på websiten vår.
Høsten 2005 er Pete Best og band på turné i USA, i likhet med sin tidligere kollega Paul McCartney. Turneen avsluttes 30. Oktober i New York, en måned etter at jeg var på konsert med Paul McCartney i samme by. Det er turneplaner for 2006 for Pete Best og hans band også, men detaljene er ikke kjent i skrivende stund. Det eneste vi foreløpig vet, er at han skal spille på Beatlesfest i New Jersey, som går av stabelen 31. mars. Det er også planlagt CD-utgivelse med The Pete Best Band i løpet av 2006, med nyskrevne sanger som omhandler Pete og hans liv.
.
Kilder:
Brian innkaller til nok et møte med Pete. Han ønsker at de fortsatt skal være venner, og tilbyr ham en jobb som trommeslager i sin nye gruppe, the Mersey Beats. Men Pete ønsker ikke å fortsette å være i Epsteins stall. I den kommende tiden får Pete mange tilbud fra andre Liverpool-grupper, og takker til slutt ja til å være med i Lee Curtis & the All Stars. Dagen før Beatles spiller inn Love Me Do, debuterer Lee Curtis & the All Stars med Pete bak trommene på en konsert i Birkenhead, og får en varm velkomst av de fremmøtte. I tiden fremover opptrer både The Beatles og Lee Curtis & the All Stars på plakaten ved to anledninger. Pete Best og hans tidligere kolleger i The Beatles utveksler ikke så mye som et ord seg imellom.
Pete Best Four
Pete fortsetter å spille med sin nye gruppe, og de får også et engasjement på Star Club i Hamburg. Pete og Astrid treffes igjen, og Astrid beklager at det gikk slik det hadde gått. Tilbake fra Hamburg frir Pete til sin daværende kjæreste Kathy og får ja. Lee Curtis forlater the All Starrs for å forsøke en solokarriere. Gruppa blir omdøpt til Pete Best All-Stars, og får platekontrakt med Decca Records. Mike Smith og hans sjef Dick Rowe er nå fullstendig klar over hvilken sjanse de har forspilt ved å ha refusert the Beatles, som er Englands største navn på denne tiden.
I juni 1964 kommer gruppa ut med singlen "I'm Gonna Knock On Your Door", nå med navnet Pete Best Four. Samtidig kommer ironisk nok det gamle Polydor-opptaket av "Ain't She Sweet" ut som single i England med et Beatles med Pete bak trommene. "Ain't She Sweet" kommer inn på hitlistene, "I'm Gonna Knock On Your Door" gjør det ikke. Pete Best Four spiller inn flere sanger med Decca, men plateselskapet har mistet interessen, og materialet forblir uutgitt. George Harrison har tipset Dick Rowe om at Decca bør signere kontrakt med London-bandet "The Rolling Stones", og resten er historie.
Pete Best Combo
Pete Best Four får færre og færre spillejobber, og fansen uteblir fra konsertene. Pete sliter økonomisk og går inn i en depressiv periode, der han tilogmed vurderer å ta livet av seg. Han gjør et forsøk på dette, men skjebnen griper inn og han blir reddet av sin bror, Rory. Pete tar seg sammen, og i Desember 1965 får Pete Best Four et uventet tilbud om å dra på turné i Nord-Amerika, de fleste konsertene skal være i Canada. Etter noe forandring i personalet, deriblant ansettelse av to saksofonister skifter gruppa navn igjen, til Pete Best Combo.
 |
| Meet The Beatles-coveret ser ut til å være inspirasjonen bak dette bildet av The Pete Best Combo. Pete er i midten. |
Gruppa spiller inn et album i New York for det uavhengige plateselskapet Mr Maestro, med den snedige tittelen "Best of The Beatles". Det kommer også ut singler fra albumet, men det blir ingen hits. Pete satte i 1963 igang med å saksøke Brian Epstein og The Beatles for kontraktsbrudd, og Ringo Starr for løgn og bakvaskelser. I september 1965 lekker det ut rykter om denne saksøkelsen, noe som gir Pete Best overskrifter i aviser verden over.
I mellomtiden har the Beatles i et intervju med herrebladet Playboy kommet med flere usaklige uttalelser om Pete, og etter råd fra sin advokat i Liverpool engasjerer Pete derfor to amerikanske advokater for å få kjent uttalelsene døde og ugyldige. Avisene skriver at Pete Best saksøker the Beatles for mer enn £15 millioner, men dette er bare et pressestunt fra Petes amerikanske konsertarrangør. Etter fire års saksforberedelser på begge sider av atlanteren blir Pete Best og Brian Epstein enige om en ikke spesielt stor sum penger, og saken henlegges. Brian hadde hele tiden ryggen fri, for han hadde faktisk latt være å signere den opprinnelige kontrakten mellom ham og the Beatles.
Etter et halvt års turnevirksomhet i Nord-Amerika drar the Pete Best Combo tilbake til Liverpool. De fortsetter å gi konserter der, men har ingen videre suksess. To av medlemmene i gruppa gifter seg og starter familie, og gruppa oppløses sakte. I 1968 bestemmer Pete seg for å avslutte livet i showbusiness. Han har to døtre og en kone å forsørge, og pengene han tjener som musiker strekker ikke til. To medlemmer i Pete Best Combo, Tony Waddington og Wayne Bickerton danner gruppa The Rubettes, som får suksess og de blir millionærer.
Det sivile liv
Som skiftarbeider i et døgnkontinuerlig bakeri skjærer Pete Best fingrene sine på en av brødskjæringsmaskinene. I 1969 får han tilbud om jobb som saksbehandler i arbeidsformidlingen, og der forblir han i resten av sin yrkeskarriere. I 1979 blir han for en periode hyret inn som konsulent for filmen "The Birth of The Beatles", som omhandler den tidlige perioden i gruppas historie. Filmen kommer ut og blir satt opp på kinoen på Stovner i Oslo, og som ivrig Beatlesfan tar jeg turen dit for å se Pete Bests versjon. Musikken blir spilt av en gruppe som kaller seg "Rain". Ansporet av arbeidet med filmen bestemmer Pete seg for å skrive boken om sitt eget liv, og dermed også om livet i The Beatles. Han får med seg medforfatter Patrick Doncaster for å hjelpe seg med formuleringene, men Doncaster dør i mars 1984, før boken rekker å komme ut. "Beatle! The Pete Best Story" kommer endelig ut i 1985, og Beatlesfans verden over har nå muligheten til å lese Petes beretning.
Comeback
Mona Best dør i 1988. Selv om Pete Best mistet kontakten med The Beatles, så hadde gruppen fremdeles en viss kontakt med Mona. De sender henne souvenirer fra turneene sine. Noen av medaljene de har på seg på Sgt. Pepper-coveret er utlånt av Mona.
Samme år som moren dør, får Pete tilbud om å spille på en Beatles Convention i Liverpool, på hotell Adelphi. Pete setter sammen en gruppe, og tar med seg sin unge halvbror Roag som ekstra trommeslager. Neil Aspinalls sønn har nemlig også blitt bitt av rytmebasillen. Konserten blir tatt opp, og kommer mange år senere ut på CD. Gruppas opptreden og den varme velkomsten han får av Beatles-fansen blir nok et vendepunkt i Petes liv, og han begynner oftere og oftere å opptre når det er Beatles-arrangementer verden over. Han er tilbake i sin store kjærlighet, showbusiness! Pete dukker opp på Beatlesarrangementer, enten med gruppa si eller som historieforteller. Han har reist verden rundt og har besøkt Norge tre ganger på denne måten.
Norge
Første gang han kom hit til lands, var allerede året etter sitt "comeback". Han og gruppa The Casbah Band var booket til å opptre på 25-årsjubileumet for Oppsal kjøpesenter om dagen den 1. juni, og på konsertstedet "Mølla" på kveldstid dagen etter. Billettsalget på Mølla sviktet, så konserten der ble avlyst. Ni billetter hadde blitt forhåndssolgt, og arrangørene fikk kalde føtter. Arrangementet på Oppsal forløp likevel som planlagt, men Pete unngikk å spille trommer. Isteden holdt han et foredrag sammen med alltid tilstedeværende Allan Williams. Jeg fikk anledning til å veksle noen ord med Pete, og spurte ham om han fikk noen penger fra salget av plata "The Complete Silver Beatles". Pete svarte stille og lavmælt at nei, det hadde jo bare vært en prøveinnspilling. Det virket som om mannen hadde mistet alle illusjoner om å tjene noen penger på sin medvirkning på Beatles-opptakene. Han fortalte imidlertid villig vekk om tiden i Hamburg sammen med Beatles, og om den gangen Beatles og Rory Storm & His Hurricanes hadde konkurranse om hvem av gruppene som greide å ødelegge scenen på Kaiserkeller. Rory Storm hadde vunnet.
Pete Bests første besøk i Norge ble nok overskygget av en annen Beatle som tok turen hit samme år og spilte konsert i Drammenshallen.
 |
| Redaksjonen i NW møter en Beatle: Roger Stormo (27), Peter Viken (23) og Pete Best (47). |
Endelig millionær
Beatles-prosjektet "The Long and Winding Road" - en film som skal fortelle historien om the Beatles sett med deres egne øyne, har vært under produksjon siden tidlig på 70-tallet, men i 1994 er den så godt som ferdig og har skiftet navn til "The Beatles Anthology". Den har blitt utvidet med en bok og plateutgivelser, og for første gang skal EMI/Apple utgi sanger som Pete Best er trommeslager på. På det første albumet, "Anthology Vol. 1" er Pete med på ti av sangene. Apple kommer med et tilbud til Pete om honorar for sin medvirkning på disse sangene. Pete synes tilbudet er latterlig lavt, og via sin advokat får han i land en mye gunstigere avtale. I 1995 kommer albumet ut og går rett til topps på de amerikanske hitlistene. Pete Best blir millionær i britiske pund, og kan omsider høste frukter av at han en gang i tiden var med i The Beatles.
Selv om han nå kan trekke seg tilbake og nyte pensjonisttilværelsen uten å måtte bekymre seg om økonomien, så lokker livet "on the road" fremdeles. Han og gruppa hans fortsetter å opptre og gir turneer, de fleste i USA der det er flest Beatlesfans. I 2001 blir han booket av Trondheims Beatlesklubb "Across The Universe", og opptrer der med sitt foredrag. Broren Roag er med og selger Beatles-souvenirer.
Gjenoppreisning
Med ferske Beatles-penger har Pete Best nå muligheten til å gjenopprette sitt gode navn og rykte. Sammen med sine brødre Rory og Roag gir han ut en bok om Casbah Club og begynnelsen på Beatles, "The Beatles - The True beginnings". Han lager også en dokumentarfilm, "Best of the Beatles", som blir vist på TV verden rundt, og som nå er utgitt på DVD. Det er Geoff Wonfor som har regissert filmen, samme mann som sto bak "The Beatles Anthology". I filmen om Pete Best får vi for første gang se det aller tidligste fargefilmopptaket av The Beatles i sin helhet.
Pete får sin egen website, petebest.com, med eget diskusjonsforum. Casbah Club åpner dørene sine for omvisning, men man må avtale dette på forhånd, enten pr telefon +44(0)151 291 7964 eller via mail -epost-. Fra samme mailadresse kan man booke Pete Best og hans band for opptredener. Du kan lese et referat fra en omvisning på Casbah i en annen artikkel her på websiten vår.
Høsten 2005 er Pete Best og band på turné i USA, i likhet med sin tidligere kollega Paul McCartney. Turneen avsluttes 30. Oktober i New York, en måned etter at jeg var på konsert med Paul McCartney i samme by. Det er turneplaner for 2006 for Pete Best og hans band også, men detaljene er ikke kjent i skrivende stund. Det eneste vi foreløpig vet, er at han skal spille på Beatlesfest i New Jersey, som går av stabelen 31. mars. Det er også planlagt CD-utgivelse med The Pete Best Band i løpet av 2006, med nyskrevne sanger som omhandler Pete og hans liv.
 |
| Artikkelforfatteren og Pete Best slapper av med en halvliter på nattklubben "Kaare Hansen" i Oslo, mai 1992 |
.
- Bok: Pete Best og Patrick Doncaster: Beatle! The Pete Best Story
- Bok: Roag, Pete og Rory Best: The Beatles: The True Beginnings
- DVD: Best of the Beatles
- Web: The Savage Young Beatles
- Web: Pete Bests offisielle nettsider
- Norwegian Wood nr 33
- Intervjuer med Pete og Rory Best
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar