02 mai 2014

Konserten på Shea Stadium i 1965

På filmprogrammet til "Tett på The Beatles" i Oslo 23. mai har vi satt opp noe som ved første øyekast kan se ganske ordinært ut, men som i virkeligheten er to enestående konsertfilmer som utmerker seg på hver sin måte. Washington D.C.-konserten fra 11. februar 1964 viser et Beatles som nettopp har tatt USA med storm, og entusiasmen og spillegleden til gruppa er til å ta og føle på. Shea Stadiumkonserten fra 15. august 1965 er Beatlemania på sitt mest spektakulære med publikums- og salgsrekord og markerer starten for rockekonserter på store stadionanlegg. I denne anledning bringer vi omtaler av begge disse konsertene. Du finner omtalen av Shea Stadium nedenfor, og Washingtonkonserten omtales på en annen side.

A Ticket To Ride

Opptakten

The Beatles hadde lagt ut på en Europaturné som åpnet i Paris den 20. juni 1965. Etter dette tok turnéen de til Lyon og Nice i Frankrike, og til Italia og Spania. Den tredje USA-turnéen til Beatles begynte 13. august da bandet satte seg på flyet på Heathrow og landet på JFK. Samme dag lansertes den amerikanske utgaven av Help! LPen av Capitol.
USA-turnéen skulle vare til utgangen av måneden, og skulle ta guttene til New York, Atlanta, Houston, Chicago, Minneapolis, Portland, San Diego, Los Angeles og San Francisco. Neste dag, 14. august dro Beatles til CBS studios for øvinger i forlant av at de skulle spille inn sanger for Ed Sullivan Show om kvelden.
Dessverre for oss var dette det siste Ed Sullivan Showet som ble filmet i svart/hvitt, fra og med neste program gikk det i farger.

Shea Stadium

USA-turnéen startet for alvor den 15. august med en konsert organisert av Sid Bernstein i New York på Shea Stadium, hjemmebanen til New York Mets baseballag. Dette var første gang i musikkhistorien at en stadion ble benyttet til en rockekonsert! Konserten ble sett av 55 600 fans, den satte ny verdensrekord for en popkonsert både i form av publikumstall og bruttoinntekt. The Beatles' andel av de 304 000 dollarene fra billettsalget var også ny rekord, 160 000 dollar.
Denne konserten måtte få medieoppmerksomhet, og et dusin kameramenn var klare for å følge Beatles' reise fra hotellet og til stadion. Myndighetene i New York hadde planlagt en spektakulær ankomst til stadion, Beatles skulle lande med helikoper på gressmatta inne på stadion.
Men dette ble ikke noe av, gruppa reiste både med bil og helikopter for å komme seg til stadion. Politiet fryktet at fans ville lage bilkøer i tunnellene inn og ut av Manhattan, så gruppens limousine ble først eskortert til Manhattan East River Heliport og derfra fløy de over New York City og landet på bygningen til Verdensutstillingen i Queens. Derfra ble de geleidet fra helikopteret til en armert Wells Fargo van, sjåføren ga de hver sin Wells Fargo agentnål, som de festet på jakkene sine.

Konserten

Slik det var vanlig på denne tiden, var det en konsert med mange oppvarmingsartister, og de 55 600 fremmøtte måtte sitte gjennom King Curtis Band, Cannibal and the Headhunters, Brenda Holloway, The Young Rascals og Sounds Incorporated før Ed Sullivan omsider gikk på scenen og innannonserte The Beatles:
"Now, ladies and gentlemen, honoured by their country, decorated by their Queen, loved here in America, here are The Beatles!"


Løpende ut fra Wells Fargo vogna som hadde fraktet de til stadion sprintet Beatles til slutt gjennom en tunell, ut til en øredøvende vegg av skrik og opp på scenen. Bandet gjorde sitt standardsett på 30 minutter og tolv sanger og løp direkte tilbake til bilen fra Wells Fargo for å komme seg vekk fra stadion. Settlista hadde de satt sammen i garderoben før konserten.

Settliste

Shea Stadium august 1965

Twist And Shout
She's A Woman
I Feel Fine
Dizzy Miss Lizzy
Ticket To Ride
Everybody's Trying To Be My Baby
Can't Buy Me Love
Baby's In Black
I Wanna Be Your Man
A Hard Day's Night
Help!
I'm Down


For et show! Den intense spenningen til denne rekordsettende konserten, blandet med en høy grad av fanhysteri resulterte i en fantastisk og utrolig atmosfære! De to tusen politifolkene som hadde ansvaret for sikkerheten på stadion fikk virkelig kjørt seg av de skrikende og uregjerlige massene. Vox hadde konstruert noen større nye forsterkere for Beatlesturnéen. Vanlig effekt for forsterkerne var på 30 Watt; nå kunne de levere en uhørt effekt på 100 W! Men dette var fremdeles ikke nok, fortsatt var skriket fra publikum sterkere.

Fans skrek seg gjennom hele konserten og kunne omtrent ikke høre noe som helst av opptredenen til the Beatles' ...og det spilte ingen rolle, de ville se Beatles, og det var alt...
Men dette var et problem for the Fabulous Four som heller ikke kunne høre hva de spilte! De måtte betrakte hverandre for å finne ut om de fremdeles var synkrone, de kunne ikke høre Ringos trommer eller hva de andre spilte.
Dette var spesielt vanskelig for Ringo, som var plassert bak de andre tre og som verken kunne se leppene deres eller høre dem spille. Da Paul startet å fremføre I'm Down, bestemte John seg for plutselig å reagere på fanhysteriet. Han sluttet å spille seriøst og ga til beste en crazy og morsom forestilling, ved å spille på orgelet ved hjelp av albuen - a la Jerry Lee Lewis. Dette forstyrret George som begynte å le og snart ikke greide å spille riktig, men hvem brød seg?



Blant publikum befant det seg denne dagen to jenter som senere skulle bli Beatleshustruer, Linda Eastman og Barbara Bach.

Filmen


Sammen med helikopterturen og garderobesekvenser ble showet filmet av Sullivan Productions (Ed Sullivans selskap) i samarbeid med NEMS Enterprises (Brian Epsteins selskap), og Subafilms Ltd (Beatles sitt filmselskap), med tolv kameraer og klippet sammen til en dokumentarfilm med tittelen The Beatles At Shea Stadium. Verdenspremiere på denne dokumentaren var tirsdag 1. mars 1966 på BBC1 i UK, og den ble kringkastet i USA på ABC den 10. januar 1967. Ikke alle sangene fra Beatleskonserten er med i filmen, She's A Woman og Everybody's Trying To Be My Baby ble utelatt - og noen av de andre sangene ble senere overdubbet og redigert i London. I tillegg er det kommentarer fra Beatles gjennom filmen, innspilt av den amerikanske kringkasteren Larry Kane.
På samme måte som det ville være naivt å tro at livealbum noensinne virkelig er live og uforbedret, så gjelder det samme for konsertfilmer.  Når det spesifikt gjelder Beatles' Shea Stadium konsert, viser lydbåndene ikke bare feil som ble gjort av gruppa, men også tekniske problemer grunnet størrelsen på stedet den ble spilt inn i, skrikingen fra publikum og kvaliteten på mobilt innspillingsutstyr i 1965. Skulle man ha sendt denne filmen med ubehandlet lyd i beste sendetid på TV ville man ha gjort gruppa en bjørnetjeneste.

Nyinnspilling og overdubbinger

Så derfor dro Beatles i all hemmelighet til CTS Studios i London sentrum den 5. januar 1966 for å forbedre lydsporet på deres kommende konsertfilm The Beatles At Shea Stadium.
Dagen begynte med at bare Paul overdubbet ny basslyd på Dizzy Miss Lizzy, Can't Buy Me Love, Baby's In Black og I'm Down. På sistnevnte overdubbet John et nytt orgelspor. Mer drastisk til verks gikk hele gruppen da de spilte inn helt nye versjoner av to sanger: I Feel Fine (på George Martins oppfordring) og Help! Beatles forsøkte å skape en følelse av konsertlyd med disse sangene i stedet for å gjøre som vanlig, å spille inn lag på lag, i tillegg måtte de passe på å matche det de så på lerretet, nettopp derfor hadde de spesifikt valgt dette studioet, som spesialiserte seg på dubbing av filmer. (CTS er forkortelse for Cine Tele Sound.)

For å fikse Act Naturally gjorde Beatles ingenting: filmens post-produksjonsteam tok bare og overdubbet Shea-innspillingen med Beatles egen albumversjon (innspilt 17. juni 1965), og synkroniserte det til filmen ved å kutte til publikumscener, men også ved å redigere selve sangen. (Ikke spesielt godt gjort, et sted i filmen kan vi høre Ringo synge mens bildet viser hans lukkede munn.)
Dokumentasjonen sier også at John ønsket å spille inn en ny versjon av Ticket To Ride, og at dette ble gjort i løpet av dagen, men et studium av filmen indikerer at det er den originale versjonen fra Shea som er benyttet (selv om muligens noe instrumentoverdubbing kan ha blitt brukt).
I tillegg ønsket George Martin en ny innspilling av Twist And Shout, men dette hadde de ikke tid til. I stedet tok post-produksjonsteamet den uutgitte innspillingen fra 30. august 1965 i Hollywood Bowl for å forbedre lyden, noe som et sted fikk Johns vokal til å dobles. I tillegg ble også Hollywood Bowl-opptakene flittig benyttet for å overdubbe et skrikende publikum til de to nyinnspilte sangene fra London.
Det virker ikke som noe etterarbeid er gjort med verken She's A Woman eller Everybody's Trying To Be My Baby, noe som tyder på at man allerede på dette stadiet hadde besluttet å ikke inkludere disse i filmen. Imidlertid skal de ha vært med i en tidlig print av filmen som Epstein mottok fra Sullivan Productions rundt den 5. november 1965, som da var 54 minutter. I januar 1966 var dette høvlet ned til filmens endelige lengde, som skulle bli like under 48 minutter. Det virker ikke som om det er lydkvaliteten eller feilspilling fra gruppa som forhindret Everybody's Trying To Be My Baby fra å være med i filmen, for lydopptaket ble utgitt på Anthology 2 albumet.


Bootlegs

Etter å ha hatt premiere på BBC1 i UK i 1966 har den kun blitt vist en gang til på BBC julen 1979. Men da var de første videoopptakere på plass i britiske hjem, og det er opptak herfra og fra andre land som har vist filmen som spredte seg blant Beatles videosamlere på åttitallet.
Etter at DVD slo gjennom begynte de gamle VHS og Betamax kassettversjonene å dukke opp på DVD-plater. I 2007 debuterte en 1967 ABC Master på en DVD fra Darthdisc, og dette var den beste versjonen tigjengelig på den tiden. Likevel viser de sterkt redigerte klippene fra den offisielle Beatles Anthology DVDen og sangen Dizzy Miss Lizzie som ble vist på VH-1 for å promotere Capitol Albums CD-boksen at Apple sitter på en enda bedre overføring av originalfilmen.
I 2006 dukket det opp en innspilling av hele konserten hentet fra Shea Stadiums interne høyttaleranlegg, og denne ble solgt via en internettauksjon av firmaet "It's Only Rock'n'Roll". Innspillingen gir et fascinerende minutt for minutt innblikk i den komplette konserten, inklusive oppvarmingssettene til King Curtis, Cannibal and the Headhunters, Brenda Holloway og Sounds Incorporated. Og viktigere for fansen, her fikk vi omsider høre den faktiske Beatlesfremføringen uten overdubbinger og nyinnspillinger. I 2007 ble opptaket gjort tilgjengelig av bootleggere. Straks originallyden begynte å sirkulere dukket det opp nye DVDer med Shea Stadiumfilmen der man kunne velge lydspor, originallyden eller den "reparerte" lyden. Flere nye DVD-versjoner dukket opp på markedet, og fansen kunne nå få både se og høre hvordan konserten egentlig var. Enkelte versjoner av filmen har også med de to manglende sangene, da gjerne kun illustrert med bilder som bare viser publikum.

video

Den remastrede Dizzy Miss Lizzie


Etterspill

Beatles skulle spille en gang til på Shea Stadium og det gjorde de det påfølgende året, 1966. Dette var i kjølvannet av John Lennons "The Beatles er større enn Jesus"-uttalelse, noe som falt amerikanerne tungt for brystet. Konserten var denne gangen langt fra utsolgt og ingen av de tre gjenlevende fra The Beatles husket at de hadde spilt der en gang til, da de ble intervjuet for Beatles Anthology.
Shea Stadium finnes ikke lenger, den ble jevnet med jorden i 2009 og der den sto er det nå parkeringsplasser for New York Mets nye stadion, Citi Field. Men først holdt Billy Joel en serie konserter der i 2008 for å ta farvel med stedet som konsertarena, og på den aller siste konserten dukket også Paul McCartney opp og gjestespilte. Dette er dokumentert på Billy Joels DVD "The Last Play At Shea".



Paul McCartney fikk også æren av å innvie den nye stadion til New York Mets, Citi Field som konsertarena. Han holdt konserter der 17., 18. og 21. juli 2009, og disse er dokumentert på hans CD og DVD-utgivelse "Good Evening New York City". Her spilte han også en av sangene fra Beatleskonserten, "I'm Down" og som bonusmateriale på DVDen er det en versjon av sangen som veksler mellom 1965-opptaket fra Shea Stadium og 2009-opptaket fra Citi Field.

Reddet

Da Apple remastret "The Beatles At Shea Stadium"-filmen i 1991, så var det den vanlige TV-versjonen med ti sanger som var utgangspunktet. Det viste seg at de to bortklippede sangene var kastet allerede i 1966, da den ferdigredigerte filmen ble sendt på TV. Dessverre så var ikke den historiske signifikansen av Beatlesmateriale ennå etablert, det er først i nyere tid at man har sett nødvendigheten i å ta vare på alt tilgjengelig materiale med Beatles. Som kjent forsøkte Richard Lester å få tilgang til de arkiverte ubrukte filmbitene fra "A Hard Day's Night" og "Help!" i 1970, og fant ut at de var blitt kastet bare måneder i forveien. Men nå viser det seg at det er håp for en eventuell restaurering av "The Beatles At Shea Stadium". En av produksjonsmedarbeiderne på Sullivan Productions tok nemlig vare på en kopi av filmen slik den var før den ble sendt til Brian Epstein i november 1965. Etter medarbeiderens død har Paul McCartney kjøpt denne kopien av filmen av arvingene. Denne kopien skal da være med originalt lydspor før overdubbingene, og med "She's A Woman" og "Everybody's Trying To Be My Baby". Hvis Apples styre i fremtiden skulle bli enige om å utgi filmen offisielt, vil de dermed være i stand til å presentere den komplette konserten. Og med dagens medier (DVD og Blu-ray) er det ikke noe problem å kunne ha det originale lydsporet med som en ekstra valgmulighet for Beatlesfans som gjerne vil høre den autentiske konsertlyden.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar