Intervju med Louise Harrison

Du leste sikkert i sommernummeret av Norwegian Wood om den nye boken til Louise Harrison, "My Kid brother's band, aka The Beatles". Her er hun i et nylig utgitt intervju med DJ Dave Mason og forteller litt om boken.

Madridkonserten

CD-cover

Vi har kommet over en annonse for den nylig omtalte kommende utgivelsen av Beatles' konsert i Madrid. Den kommer i to utgaver, enten som en limited edition 220 grams vinyl LP (hvor også CDen er inkludert, pris: 24,55 €), eller bare CDen (Pris: 12,27 €) for seg selv. En 30 siders bok med 65 ubehandlede bilder er inkludert, ihvertfall med vinylutgaven, slik vi forstår det.

Lenker:
CD utgave
LP utgave

Det var det spanske musikknettstedet Efe Eme som først kunne rapportere at en innspilling av Beatles' konsert i Madrid, fra 2. juli 1965 på Plaza de toros Las Ventas, Madrid, Spania skal utgis offisielt for å feire 50-årsjubileumet for konserten.
Konserten ble innspilt offisielt med Brian Epsteins samtykke (en signert kontrakt finnes) på en Grundig båndopptaker i to kanaler med fire 4 AKG mikrofoner, og ble mikset der og da. Konserten besto av følgende sanger:

1. Twist and Shout
2. She’s a Woman
3. I’m a Loser
4. Can’t Buy Me Love
5. Baby’s in Black
6. I Wanna Be Your Man
7. A Hard Day’s Night
8. Everybody’s Tryin’ to Be My Baby
9. Rock and Roll Music
10. I Feel Fine
11. Ticket to Ride
12. Long Tall Sally

Konserten ble innspilt av José Luis Alvarez, og beskrives å være i god kvalitet.

Alvarez var redaktør for musikkbladet "Fonorama", og hadde møtt Brian Epstein i april 1965 på en av Epsteins mange besøk i Spania, det var et land han var glad i. Alvarez ville gjerne vite om Beatles planla noen konserter i Spania, men dette benektet Epstein. Han var en tallenes mann og hadde lagt merke til at mens Beatles solgte hundretusener eller millioner i andre land, var antallet Beatlesplater solgt i Spania kun 3 800. Alvarez forklarte at under Franco-regimet eksisterte det faktisk kun rundt to tusen platespillere i Spania, men de ble flittig brukt. De som eide platespillere ville sette opp høyttalere i vinduer ut mot gata, og når musikken lød så oppsto det spontane gatefester. På denne måten klarte Alvarez å overbevise Epstein om at konsertene ville trekke et stort publikum til seg, og plutselig var Spania med i turnéplanene for den kommende Europaturneen.

Fonorama, bladet Alvarez var redaktør for. Dette er nr 6 fra april 1964.

Da de var i Madrid fikk Alvarez innpass på pressekonferansen og sammen med sin journalist Roberto Sanchez-Miranda intervjuet han Beatles. Mens de andre journalistene fra spansk presse stilte spørsmål om Beatles ikke hadde råd til å klippe seg, om de likte Spania og nasjonalretten paella, overrasket Alvarez gutta med å stille musikkrelaterte spørsmål..

Etter intervjuet sa Alvarez til Epstein at han ønsket å foreta et opptak av konserten, Overraskende nok svarte Epstein positivt på dette, og på hotellresepsjonens Olivetti skrivemaskin lagde de en sekslinjers kontrakt. Alvarez hadde ennå ikke startet opp sitt uavhengige plateselskap Cocodrilo Records på denne tiden, men mente at det kanskje kunne utgis singler fra konserten som kunne medfølge bladet. Men båndet ble liggende ubrukt og samle støv hos Alvarez. Etter mordet på John Lennon hadde Alvarez samtaler med sin venn Manolo Diaz (som på den tiden var EMI-sjef i Spania) om å utgi opptakene, men etter at Diaz dro til Miami og deretter flyttet permanent til USA mistet de kontakten.

Intervjualbum fra Cicadelic Records.

Senere på 80-tallet forsøkte Alvarez å selge båndet til Cicadelic Records for $10,000. Selskapet var aktuelt ettersom det hadde utgitt ni forskjellige album med Beatlesintervjuer. Men Cicadelic mente prisen var for høy, eventuelt at de ville komme i rettighetsproblemer om de utga konserten, hvilket var sannsynlig.

Alvarez skrev også en bok om Beatles' besøk i Spania.

På nittitallet skrev Alvarez en bok om Beatles i Spania og ville inkludere en CD med konserten som bonus med boken. Han skrev til Neil Aspinall i Apple Records og ba om tillatelse til dette, men fikk avslag.

Alvarez fortsatte sitt liv med andre prosjekter, men nå som det nærmer seg femtiårsjubileum for konserten kom han på opptaket igjen. Og ettersom den nåværende situasjonen angående copyrightlovgivningen i Europa er uavklart (men i loven skal det gå frem at innspillinger som forblir uutgitte etter femti år blir almenn eiendom), kan det bli vanskelig for Beatles/Apple/Universal Music Group å stanse utgivelsen.

Ettersom dette er en tildels profesjonelt innspilt konsert i stereo med et relativt lite publikum til stede (og avisene i Madrid beskrev den gangen publikum som edru og seriøse), kan det hende at opptaket vil være et bedre dokument av Beatles som liveband i 1965 enn de tidligere offisielt utgitte sporene fra "At The Hollywood Bowl." Så kommer det jo også selvsagt også an på hvor entusiastiske John, Paul, George og Ringo var på scenen denne dagen.

Kilde: EfeEme.com

Enda en Help! bok

Kommer 8. september 2015: Enda en fotobok fra "Help!"

Vi har tidligere fortalt dere om boken "Eight Arms To Hold You", nå kommer en ny bok med samme tema. Settfotograf Emilio Lari ble invitert av regissør Richard Lester å ta bilder under innspillingen av "Help!"-filmen, og en samling bilder fra dette skal nå utgis i en ny bok. De fleste bildene i denne boken skal være tidligere upublisert. Den 144-siders boken heter "The Beatles: Photographs from the Set of Help!" og har en introduksjon ført i pennen av Richard Lester.
Ettersom "Help" nylig kom ut i remastret og restaurert (ok da, det var i 2007) utgave på DVD og enda nyligere (2013) på Blu-ray for første gang, blir det ikke så mye offisiell feiring av femtiårsjubileet - så disse bøkene fyller da rollen for de jubileumskåte.

Innbundet: 144 pages
Forlag: Rizzoli (8. september 2015)
Språk: Engelsk
ISBN-10: 0789329468
ISBN-13: 978-0789329462

A Hard Day's Night med Det Betales

I fjor spilte Det Betales inn sin versjon av "A Hard Day's Night"-albumet i en seanse som ble streamet direkte fra studio. Her er omsider resultatet: Det ferdige albumet. Ikke som vinyl eller CD men fra SoundCloud.

Beatles innspillingsdager gjenskapes i Royal Albert Hall

Beatles i Studio 2 den 25. februar 1964, Georges bursdag.

Beatles' innspillingstekniker Geoff Emerick er hjernen bak en idé om å gjenskape gruppens dager i Abbey Road studios på scenen i Royal Albert Hall. Dette ble annonsert tirsdag 16. juni av produsentene.

"The Sessions at Abbey Road" vil være et show som gjenskaper studioarbeidet til Beatles live på scenen i Royal Albert Hall 1. april 2016. Forestillingen vil inkludere hele studioperioden fra 1962 til 1969, og benytte 39 musikere og åtte sangere for å dekke alle overdubbingene, pluss innspillingsutstyr fra den gangen. Showet vil være en "musikalsk dokumentar", sier utøvende produsent Stig Edgren, "som vi gi publikum en ærlig, respektfull og nøyaktig gjengivelse av hvordan musikkhistorie ble skapt".

Abbey Roads Studio To vil bli kopiert i full størrelse (18 x 11.5 meter) på gulvet i det sirkulære Royal Albert Hall, komplett med kontrollrom. Forestillingens kreative konsulent er Beatles' studiotekniker Geoff Emerick og er inspirert av hans erindringer om hvordan John, Paul, George og Ringo spilte inn platene sine.

Produsent Jef Hanlon sier at en "utrolig mengde" research ligger til grunn for å gjøre showet så realistisk som overhodet mulig. "All instrumentasjon, arrangementer og sang vil bli fremført identisk med de originale opptakene. Det vil til og med være med åtte sangere for å gjenskape multispors sangarrangementene Beatles var pionerer for.

Tre av Beatles i Studio 2 under innspillingene av "Abbey Road" i 1969.

"Showet forsøker ikke å være et look-a-like show, men heller sound-a-like, og sangerne er de beste Beatlesimitatorene i verden."

Kim Gavin, showets regissør sier: "Forestillingen vil være som en teknisk ballett, et konstant flyt av bevegelse av musikere og skuespillere. Vi forsøker å gjenskape det visuelle, følelsen og atmosfæren av de berømte innspillingene i Abbey Road."

Billettprisene starter på £55. Flere datoer vil bli annonsert i fremtiden.
Nettsted: TheSessionsAtAbbeyRoad.com

Top of the Pops klipp funnet på loppemarked!

Film fra Beatles' første opptreden for "Top Of The Pops" ble uventet lastet opp til YouTube for noen dager siden. Filmsnutten inneholder deler av "Can't Buy Me Love" og (kun en liten bit av) "You Can't Do That". Men dette er ikke originalfilmen, ei heller et videobånd fra BBC. Dette er en smalfilm noen har lagd ved å stille et 8mm stumfilmkamera inn på TV-skjermen der hjemme i 1964.

Dette er uansett alt som hittil har dukket opp fra denne opptredenen, så historisk sett er det interessant. The Beatles ble filmet på Shepherd's Bush Empire i London, som den gangen het BBC's Television Theatre. Det ble filmet med ekte film, ikke video - og det ser ut som om denne filmen prosjiseres på en hvit vegg i bakgrunnen av danserne i studio på det direktesendte TV-programmet. Beatles ble filmet 19. mars 1964 og episoden av Top of the Pops gikk på lufta onsdag den 25. mars. Vi har akkurat sendt ut sommernummeret av Norwegian Wood med en artikkel om nettopp Top of the Pops, så der kan du lese mer om denne episoden, takket være at en av studioteknikerne som var til stede har beskrevet filmingen av Beatlesinnslaget ganske grundig. Hvem skulle ha trodd at dette opptaket ville dukke opp nå? Den opplastede filmsnutten er ikke komplett, hun som eier filmen sier at det inneholder hele opptredenen. Det var hennes sønn som kjøpte filmen på et loppemarked, esken var merket med "The Beatles". Moren skaffet en filmfremviser og prosjiserte filmen på at laken, deretter filmet hun dette med sin iPhone.

Funnet på loppis i England: En 8mm smalfilm med stumfilmopptak av TV-skjermen.

Stor takk til John C. Winn for at han identifiserte innslaget (opplasteren visste ikke hva det var).

Ny bok om Ringo

Så langt har vi kun en enslig Ringobiografi i Beatlesbiblioteket, Alan Claysons "Ringo Starr: Straight man or joker?" fra 1991, så jeg antar det er på høy tid med en ny! Dessuten er den ute i tide til Ringos 75-årsdag i sommer.

Boka er skrevet av forfatteren med det meget passende navnet Michael Seth Starr, en veteran når det gjelder å skrive biografier - og han er også redaktør for TV-sidene i New York Post. "Ringo:With a Little Help" er tittelen på den nye boken, utgitt på Backbeat Books med stive permer.

Michael Seth Starr: "Ringo:With A Little Help"

Den kom ut allerede 1. juni, så her har vi ikke fulgt med i timen! Her er Amazons beskrivelse:

Ringo: With a Little Help is the first in-depth biography of Beatles drummer Ringo Starr, who kept the beat for an entire generation and who remains a rock icon over fifty years since the Beatles took the world by storm. With a Little Help traces the entire arc of Ringo's remarkable life and career, from his sickly childhood to his life as The World's Most Famous drummer to his triumphs, addictions, and emotional battles following the breakup of the Beatles as he comes to terms with his legacy.

Born in 1940 as Richard Starkey in the Dingle, one of Liverpool's most gritty, rough-and-tumble neighborhoods, he rose from a hardscrabble childhood – marked by serious illnesses, long hospital stays, and little schooling – to emerge, against all odds, as a locally renowned drummer. Taking the stage name Ringo Starr, his big break with the Beatles rocketed him to the pinnacle of worldwide acclaim in a remarkably short time. He was the last member of the Beatles to join the group but also the most vulnerable, and his post-Beatles career was marked by chart-topping successes, a jet-setting life of excess and alcohol abuse, and, ultimately, his rebirth as one of rock's revered elder statesman.

ISBN: 9781617131202
UPC: 884088661649

442 sider

På hengende håret

Rita Westvik intervjuer George Harrison i 1988.

Da George Harrison ble intervjuet av Sigbjørn Nedland i 1988 for programmet Toppop Spesial, var han også med på et litt annerledes vinklet intervju med Rita Westvik, som ble vist i hennes programserie "På hengende håret". Nå har NRK lagt også dette programmet ut på nett. George dukker først opp i starten av programmet, og deretter fra ca 49 minutter inn.

Lenke: På hengende håret

Produksjonsfeil

You should'a been there

I den nylig utgitte vinylboksen med John Lennons studioalbum har det vist seg å være en produksjonsfeil som går igjen. På albumet "Rock'n'Roll" er sangen "Sweet Little Sixteen" med to ganger på side 1, mens sangen "You Can't Catch Me" er borte som en sviske - snakk om troll i ord!
Tidene har endret seg, så den type kvalitetskontroll som ble benyttet på sekstitallet er nok en saga blott.

Kvalitetskontroll anno 1965.

Om du har boksen vil vi anbefale å sjekke om feilen er der. Isåfall vil sikkert Universal Music høre fra deg, slik at du får tilsendt et feilfritt eksemplar fra neste opplag. Eller du kan beholde albumet som en kuriositet.

Konkurranse: Forsiden på neste nummer

Paul McCartney har for vane å vifte med flagg.

Konkurranse for de som har tenkt seg på konsert med Paul McCartney 7. juli: Den som tar det beste bildet av Paul McCartney som vifter med det norske flagget vil få sitt bilde på forsiden av neste nummer av vårt blad! Bidrag sendes til redaksjonen@norwegianwood.org

Outtakes fra Hello Goodbye

Scener innspilt til musikkvideoen til "Hello Goodbye" ligger ute på YouTube fra Revolver Records. Vi ser Tony Bramwell klappe igang videoen, og så driver John, Paul og George og tøyser mens Ringo slår trommer i bakgrunnen. Dette er et råklipp som aldri tidligere har sirkulert blant samlerne! Filmene (det var tre forskjellige) ble regissert av Paul McCartney, og datoen var 10. november i Saville Theatre, London.

Mannen som introduserte John for Long Tall Sally

Michael Hill med boken sin. Bilde: Liverpool Echo.

John Lennons barndomskamerat Michael Hill er ute med en bok: "John Lennon: The Boy Who Became a Legend". I den forbindelse har han stilt opp i en artikkel i Liverpool Echo, og mimrer om da han introduserte John for Little Richards "Long Tall Sally". Michael hadde kjøpt platen på en utvekslingstur til Holland med Quarry Bank skoolen i 1956, syv måneder før den ble lansert i Storbritannia. Etter hjemkomsten spilte han platen for sine kamerater, John Lennon, Pete Shotton og medelev på Quarry Bank, Don Beattie.

"Jeg sa til John, ‘denne fyren som du aldri har hørt om før er bedre enn Elvis Presley’. Vel, ingen kunne være bedre enn Elvis i Johns øyne. Jeg fortalte ham ikke hvem det var eller noe, jeg bare forsikret meg om at volumet var skrudd høyt på. Vi så alle på ham, og for en gangs skyld hadde han mistet munn og mæle".
Seks uker senere kjøpte John sin første gitar.

"Long Tall Sally", med Paul McCartney på Little Richard-vokal skulle komme til å bli et fast innslag i repertoaret i Beatles, det var ofte den siste sangen de spilte på konsertsettene, og blant annet avsluttet de med denne sangen da de ga sin siste konsert i Candlestick Park i 1966. Da Paul dro ut på veien på egen hånd med Wings i 1972 hang den fortsatt med.

B-siden på denne 78-platen med Little Richard var "Slippin’ and Slidin’". Dette skulle også bli den siste sangen Lennon spilte da han opptrådte på TV-programmet "Salute to Lew Grade" i april 1975 - nesten nøyaktig tyve år etter at han første gang hørte den hjemme hos Michael.

Michael Hill og John Lennon møttes da de var fem år gamle, og begge elever på Dovedale Primary School. De forble venner til de begge forlot Quarry Bank-skolen da de var 16.
Mens John fortsatte på kunstskolen, begynte Michael å jobbe for Marine Insurance, i Water Street, hvor han ble værende i fem år før han ble overflyttet til Kuwait og senere Afghanistan, hvor han var med på å starte landets første forsikringsselskap.

Nå bor han i Melbourne, Australia, hvor han fortsatte å jobbe for Marine Insurance inntil han pensjonerte seg. Han er bare tilbake i hjembyen på besøk. Moren drev og sendte ham avisutklipp om Beatles fra Liverpool Echo mens han var utenlands, og selv kjøpte han platene etter hvert som de kom ut.

I 2001 solgte han sitt eksemplar av Little Richard-singlen for $5,000 på en Rock’n’Roll memorabilia auksjon, senere solgte han resten av platesamlingen fra tenårene til en samler i Dallas, Texas.

Kilde: Liverpool Echo
Bokens nettsted: JohnLennonLegend.com

Paul: Hele Amsterdamkonserten

Paul McCartney i Amsterdam

En hel konsert fra en av de nyss avholdte Amsterdamkonsertene med Paul McCartney ligger nå ute på YouTube. Det dreier seg riktignok om et amatøropptak, men i god kvalitet.

Lenke

Ringo Starr og Father McKenzie

Nyeste nummer av det svenske "Rock'n'Roll Magazine"

Utgaven av svenske "Rock'n'Roll Magazine" som nå er i handelen, har som hovedoppslag et telefonintervju med Ringo Starr, som ble gjort i påsken av Staffan Olander, Beatlesfan og ekspert, kjent fra Beatlesprogrammer i svensk radio.
På telefon fra Los Angeles sa Ringo at han følte han erstattet Pete Best i Beatles fordi han var en betydelig bedre trommeslager, men også på grunn av sin personlighet. "Jeg var også megleren i gruppa når det oppsto problemer, og flere ganger møttes vi hjemme hos meg for å løse opp i floker".
Ringo avslører også at det var han som skrev tekstlinja "Father McKenzie, writing the words of a sermon that no-one will hear, no-one comes near..." i sangen Eleanor Rigby. "John og Paul må ha vært i veldig godt humør da de krediterte meg på What Goes On, og ikke når jeg hadde bidratt ved andre anledninger".
Resten av artikkelen summerer stort sett opp Ringos karriere og avslutningsvis snakker han litt om den kommende turneen, sitt nye album og den da forestående Rock'n'Roll Hall of Fame gallaen. Artikkelen er på ti sider i tillegg til omslagsbildet, og gjennomillustrert med fine bilder. Vi kunne bare finne en feil bildetekst, den var på et foto som viste Beatles på "Top of the Pops" i 1966, mens bildeteksten påsto at det var tatt under USA-turneen samme år.
"Rock'n'Roll Magazine" kommer ut annenhver måned og koster kr 79 i norske bladkiosker.

Nettsted

I mellomtiden har Drum App Guru postet en "Drummer's Tribute to Ringo" video på Facebook, her er en lenke til den - og her er en YouTube versjon for dere som ikke er på Facebook.

Lennon og Ibsen - en utstilling

Det hvite dobbeltalbumet "The Beatles" (1968) hadde arbeidstittel "A Doll's House" ("Et dukkehjem").
Tegningen ble senere benyttet på samlealbumet "The Beatles Ballads" (1980)

I dag kl 13 åpner en utstilling på Ibsenmuseet i Oslo, om temaet John Lennon og Henrik Ibsen. Utstillingen utforsker på hvilken måte, om noen, den berømte dikterens verk har inspirert John Lennon. Museumsleder Erik Henning Edvardsen står med ett bein i hver leir, han er også Beatlesfan og var i mange år norsk korrespondent for det nederlandske Beatlesbladet "Beatles Unlimited" (nå nedlagt, etter hva vi har fått høre).

Til tross for ulik skjebne og avstand i tid har de to kunstnerne på forunderlig måte krysset spor, men det hersker liten tvil om at det var Yoko Ono som først introduserte John Lennon for Henrik Ibsen.

Selv om John hadde briller i firkantet sort plastinnfatning som sitt idol Buddy Holly, ønsket han å skjule sin nærsynthet for fansen. Så møtte han Yoko, og ble fort klar over at Henrik Ibsen bar runde briller i gullinnfatning. Som korporal Gripweed i filmen "How I Won the War" (1967) prøvde John ut runde brilleglass i sort innfatning, men privat skaffet han seg maken til Ibsens og begynte å bruke brillene i full offentlighet.

Brillene Lennon ga til Leif B. Lillegaard har vi tidligere skrevet om i "Norwegian Wood" (NW139 - julen 2014), disse er for anledningen utlånt til museet og er med i utstillingen.

Lennon ga disse brillene til Leif B Lillegaard. Er det de han brukte i "How I Won The War"?

Ved årsskiftet 1968/69 anla Lennon også et Ibsen-liknende kinnskjegg. Ibsens bruk av sorte sko med høye hæler (beatle boots anno 1890) var en anakronisme! Pannelugg og beatlesstøvler var dessuten utgått på dato, men hvilken maskot!

Idet  filmkameraene ble montert i Twickenham studios for innspillingen av "Let It Be" toppet fremdeles dobbeltalbumet med navnet «The Beatles» salgsbarometrene. Omslaget var helt hvitt. Selv navnet var stanset ut i kartongen uten bruk av trykksverte. Platen ble omtalt som "The White Album", men under innspillingen sto det skrevet "A doll's house" på opptaksbåndene.

Tidlig utkast til cover design for "The Beatles" ("White album")

På et tidlig utkast til coverdesign, som ble solgt på auksjon i London i 1973, er ansiktene til John, Paul, George og Ringo meislet inn i klippeveggen, et psykedelisk opprørt hav og en seilskute, men ytterst på eggen - et hvithåret hode med voldsomt oppstående hår og kinnskjegg - et ibsensk kontrafei?

At den engelske boktittelen til "Et dukkehjem" figurerte på lydbåndene vitner om at kimen til oppløsningen var lagt. The Beatles ble spilt inn som om gruppa besto av fire soloartister. Som Nora og Torvald Helmer var alle mest opptatt med egne prosjekter. Når de valgte ikke å holde fast på arbeidstittelen, var grunnen helst at Roger Chapman og Family kom dem i forkjøpet med LP-en "Music in a Doll's House". Dessuten ble ideen opprettholdt på en mer sofistikert måte. Tittelen på forrige plate «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band» hadde tjent som pseudonym for utøverne.

Nå gikk de hver til sitt etter maskeradeballet og en voldsom tarantella. Ved å kalle albumet for "The Beatles" og la omslaget bli hvitt, oppnådde de den slående motsatsen at kostymene var lagt vekk og selskapeligheten fra «Sgt. Pepper» forstummet.

Kanskje var det en ren tilfeldighet, men John og Yoko giftet seg på Ibsens fødselsdag 20. mars i 1969. John var opptatt av tallmystikk og lot sin egen fødselsdato 9. oktober gå igjen i "Revolution 9" og "9 Dream". Overfor notarius insisterte han også på å bytte mellomnavnet Winston til Ono slik at det nygifte paret ble hetende John Ono Lennon & Yoko Ono Lennon, hvilket til sammen teller 9 o'er.

Brosjyre for utstillingen.

Det lar seg vanskelig gjøre å peke på beatlessanger som er direkte relatert til Ibsen, men John Lennon leste mye og kanskje var de neste stykkene han fordypet seg i "Rosmersholm" og "Peer Gynt". For hva ligger egentlig bak det retrospektive blikket som gis i "Glass Onion"? I Beatles-encyclopedier er det vanlig å forklare tittelen med en luftspeiling. Kjører man en varm dag på en asfaltert vei kan lufta over neste bakketopp se ut som en vannholdig halvkule. Her har en også pekt på Lewis Carrolls "Through the Looking Glass", og speilet Alice vandrer gjennom, men kunne ikke løkscenen i Peer Gynt være et vel så godt alternativ? «Det var en ustyrtelig Mængde Lag! Kommer ikke Kjærnen snart for en Dag? Nej - Gud om den gjør! Till det inderste indre er altsammen Lag, - bare mindre og mindre - Naturen er vittig!»

Uansett hva slags glass John skuer gjennom finner han det innholdstomt og manipulerbart. Et eksempel er omdefineringen av rollene fra "Magical Mystery Tour": «I told you about the walrus and me, man, you know that we're as close as can be, man, well here's another clue for you all, the walrus is Paul.»

John Lennon har uttalt seg om påstanden i intervjuer med flere divergerende forklaringer. Et sted nevner han Carrolls "The Walrus and the Carpenter", hvor hvalrossen var skurken og håndverkeren den gode. Et mer edelt motiv var å gi Paul hvalrossen fordi han selv hadde fått Yoko. Han hevdet også å ha hørt fra indianske myter at hvalrossen (trichechus rosmarus) var et dødssymbol og tenkte: "Uflaks - jeg gir masken til Paul." Først på solo-LP-en "Plastic Ono Band" hadde han mot til å møte virkeligheten, og heve seg over det dårlige omen ved å trekke saken: «I was the Walrus, but now I'm John, and so dear friends, you'll just have to carry on, the dream is over.»

Var det Ibsens briller og kinnskjegg Lennon lot seg påvirke av?

Det synes merkelig at det skulle finnes trosforestillinger om hvalross i indiansk mytologi. Men på Orknøyene, Shetland og vestkysten av Norge er det utbredt folketro at hvalrosser varslet ulykker på havet. Satt "havmannen" i båten ville det ende med drukning. Rebekka West og Johannes Rosmer (= liten hvalross, sel) på Rosmerholm ender sine liv med å balansere over en glatt klopp over Møllefossen i nattemørket. Skjebnen er lagt i maktenes hender og muligheten for å slippe vekk fra "Rosmersholm" er lik null. Fallet blir uunngåelig.

"My guitar is a Henrik Ibsen"

Under innspillingen av "Let It Be" gikk båndspillerne og filmkameraene døgnet rundt og dekket omtrent alt som skjedde. Herfra er det bevart to uttalelser fra John Lennon om Henrik Ibsen. Den ene går ut på å belemre ham med en ny boktittel: "Lucie Atwell-Smith by Henrik Ibsen". Til den musikalske navneramsen i "Dig It" ble det prøvd ut flere varianter, men dikterens navn ble aldri forsøkt sunget.

Den neste uttalelsen var en tilsiktet forveksling mellom Ibsen og den Gibson-gitaren han spilte på: "My guitar is a Henrik Ibsen. My guitar plays so sweet." For orden skyld: Grunnleggeren av gitarmerket het Orville Gibson. John innrømmet at han ikke var noen teknisk sett god gitarist, men påsto at han kjente kunsten å få gitaren til å tale!

"Ram" - Paul & Linda McCartney

På omslagsbildet til "Ram" holder bonden Paul McCartney en bukk i hornene.

Assosiasjonen til Peer Gynts fabel om bukkerittet over Gjendineggen ble kan hende for mye "Løgn og forbannet Digt" for John, som tok tak i ferden på griseryggen like inn i Dovregubbens hall: «Paa Ridestellet skal Storfolk kjendes.» John gjorde nettopp klart sitt album "Imagine" for utgivelse, og inn i omslaget ble det stukket et foto hvor han hermer Pauls positur, men i stedet griper ei purke i ørene.

Innstikkbilde i "Imagine".

Om hvor påvirkelig han egentlig var har John sagt at han stadig forsøkte å bli "Shakespeare eller hva det enn er. Rock var tilfeldigvis det mediet jeg ble født inn i - van Gogh ønsket trolig å være Renoir eller hvem som helst som kom før ham akkurat som jeg ville være Elvis eller noe annet tull..."

Utstillingen om Lennon og Ibsen blir stående ut året i Ibsenmuseet, Henrik Ibsens gate 26, 0255 Oslo.

Teksten til størstedelen av denne artikkelen er hentet fra en ti år gammel kronikk av Erik H. Edvardsen i Dagbladet.

Facebook eventside.

John Lennon Sketchbook

Seks år etter mordet på John Lennon i 1980 gikk Yoko Ono og den Oscarvinnende animasjonsprodusenten og historikeren John Canemaker sammen om å lage en animert kortfilm kalt John Lennon Sketchbook, basert på etterlatte tegninger fra Lennons hånd. 18. mai i år ble den lagt ut på YouTube. Yoko er utøvende produsent, og design, regi og animasjon er av Canemaker. Her er filmen:

Lydsporet er også satt sammen av Canemaker, og inneholder utdrag av samtaler mellom John og Yoko samt sangfragmenter. Publiseringen på YouTube er første gang et større publikum får sett denne filmen, og er sikkert et ledd i markeringen av det året John ville ha fylt 75 år om han hadde fått levd.

Lennongitar kom til rette

PR-bilde fra Julien's Auctions.

John Lennons Gibson "jumbo" J-160-E gitar forsvant etter en av julekonsertene med Beatles i Finsbury Park i 1963. 50 år senere har den dukket opp igjen i USA! John McCaw kom over gitaren i 1969 i en bruktbutikk i Sand Diego i California og har eid den siden. Etter å ha sett et foto av George Harrison med en identisk gitar, med et serienummer som kun var fire sifre unna den gitaren han selv hadde, begynte eieren John McCaw å lure. Andy Babiuk, ekspert på Beatleinstrumenter ble kontaktet og har erklært den ekte, basert på serienummeret, mønsteret i treverket samt karakteristiske merker på gitaren som er synlig på bilder og filmopptak med Beatles. Gitaren kan bl.a. høres på singlene “Please Please Me/Ask Me Why” og “From Me to You/Thank You Girl.” og ble stadig benyttet av Lennon på konsert og i TV-opptredener. Mest kjent er de mimede TV-fremføringene av "I Want To Hold Your Hand" og "This Boy" fra november 1963.

Gitaren ble innkjøpt i Liverpool, på Rushworth's instrumentbutikk.

Det litt spesielle med denne gitaren er at den er en av to identiske gitarer som George og John kjøpte en hver av. De to gitarene må på ett eller annet tidspunkt ha blitt forbyttet, for det viser seg at den gitaren som er i Georges eie har Johns serienummer! Mens Johns gitar ble borte, så beholdt alltid George sin. Når man sjekket serienummeret i Georges gitar, så var den Johns. Derfor må det være den gitaren som George opprinnelig kjøpte som nå har blitt funnet igjen, men den ble altså spilt på av John, men George spilte på Johns uten å vite det. Når byttet skjedde vet ingen. Selv om dette ser ut som en akustisk gitar, så er den egentlig elektrisk.

Begge gitarene ble benyttet på "I Want To Hold Your Hand" og "This Boy" på Granada TV.

Nå skal den auksjoneres bort av Julien's Auctions i Beverly Hills 6. november, og den forventes å kunne oppnå bud på mellom $600,000 og $800,000 - kanskje vil den til og med slå rekordprisen $965,000 som ble satt i 2013 for en elektrisk gitar Bob Dylan hadde eid. McCaw har vært i kontakt med Yoko Ono og hun har godkjent auksjonen mot at en del av gevinsten tilfaller Spirit Foundadtion, en veldedighetsorganisasjon John og Yoko opprettet.

Gitaren på radioopptak for BBC. Legg merke til pluggen og ledningen.

Gruppereise til Beatle Week i Liverpool

Nå og da - Cavern Club i Liverpool

Portal Travel arrangerer i år gruppereise til Beatle Week i Liverpool. Turen er mellom 29. august og 1. september og inkluderer flyreisen tur/retur Manchester, transport mellom flyplassen og hotellet, tre netter i dobbeltrom på Thistle Atlantic Tower Hotel m/engelsk frokost, festivalpass - køfri adgang til alle konserter og Magical Mystery Tour med guide. Pris kr 7950, det tilkommer 2000 kr om man vil ha enkeltrom.

Blant gjester og opptredende i årets utgave av denne internasjonale festivalen finner vi navn som Donovan, Peter Asher, Pattie Boyd, fotograf Bob Gruen. Mark "John Lennon" McGann, De originale Quarrymen, Ringos tidligere produsent Mark Hudson, Badfingers Joey Molland, tidligere Wingstrommis Steve Holley og Earl Slick som spilte gitar på "Double Fantasy".

Lenker:
Portal Travel
Thistle Atlantic Tower Hotel
Program for Beatle Week

"Beatles" på hjemmekinoen

Filmplakat for "Beatles".

Videomagasinet melder at kinofilmen "Beatles", basert på Lars Saabye Christensens roman etter mange utsettelser snart kommer ut i diverse formater for hjemmekinomarkedet. Det er produsent Jørgen Storm Rosenberg hos Storm Rosenberg AS som bekrefter dette for Videomagasinet.

– Hvorfor har Beatles ikke blitt utgitt på Blu-ray, DVD og TVOD* tidligere?

– Filmen skulle bli en stor suksess, så når den ikke ble som forventet, så revurderte vi alt for å tenke nytt for å finne riktig tidspunkt, sier han.

– Men den kommer på digitale tjenester samtidig med DVD og Blu-ray. Det kan sannsynligvis bli august. I sommer eller til høsten. Vi er snart klare med datoen, sier han videre. –  Vi håper så fort som mulig!

Kilde: Videomagasinet

* TVOD = "Transactional video on demand", altså man kan leie eller kjøpe filmen via strømmetjenester fra kabelselskapet eller andre aktører når TVen er tilknyttet internett på ett eller annet vis.

Beatles i Belfast

The Beatles i King's Hall, Belfast, 2. november 1964. Foto: Nick Newbery

(BBC Northern Ireland) En samling hittil uutgitte fotografier fra en konsert Beatles spilte i Belfast er nå tilgjengelig for publikum for første gang.
The Fab Four holdt to konserter i King's Hall, den 2. november 1964, foran mer enn 16 000 skrikende fans.
Bildene ble tatt av fotograf Nick Newbery, som var der for studentavisen sin den gangen, og som ble sendt "for å dekke en historie om et band som het The Beatles, som kom til byen". Vi tror nok at Beatles var mer kjent enn som så, selv i Nord-Irland i november 1964.
De fem bildene er publisert av Public Records Office of Northern Ireland (PRONI).
PRONIs talsmann Iain Fleming (!) sa: "Jeg er sikker på at det finnes folk der ute som var på konserten, og som vil ha glede av disse bildene. Vi er meget takknemlige til Nick for at han donerte bildene."
Etter å ha jobbet frilans som fotograf i England emigrerte Nick Newbery til Canada i 1970 og ble lærer.
Konsertene i 1964 var Beatles' andre og siste besøk i Nord-Irland. Tidligere hadde de opptrådt i Belfasts Ritz kino nesten ett år tidligere, 8. november 1963.
På hver av de to konsertene i King's Hall i 1964 fremførte gruppa 10 sanger:

Twist And Shout
Money (That's What I Want)
Can't Buy Me Love
Things We Said Today
I'm Happy Just To Dance With You
I Should Have Known Better
If I Fell
I Wanna Be Your Man
A Hard Day's Night
Long Tall Sally.


Digitale kopier av bildene er publisert på Flickr.