Aldri før har det kommet så mange på foredragene på Beatles-festivalen. Flere måtte nøye seg med å stå på gangen. Foto:Trond Blindheim |
Festivalen startet med en meget vanskelig Beatles-Quiz med Finn Bjelke som quizmaster fredags kveld, og den som stakk av med førsteplassen og en sjampanjeflaske lagd av sjokolade var festivalens allestedsnærværende trubadur, Gary Owen fra Brooklyn!
Neste dag var det foredrag på dagtid, og Yan Friis trollbandt en sal full av entusiaster med sitt foredrag om Beatles og humor, et foredrag som ble foredratt fra hukommelsen da teksten hadde forsvunnet i et datahavari kvelden i forveien! Ellers foredro Yan om sangen "Strawberry Fields Forever", hentet fra et kapittel i boken hans "Beatles og jeg".
En minst like full sal ventet på Pete Best som kom og besvarte spørsmål fra konferansier Dag Inge Fjeld, og på slutten av denne var det også lagt inn muligheter for spørsmål fra salen. Dette ble dessverre alt for kort, for mange satt igjen med spørsmål de ikke fikk stilt. Etter dette stilte folk seg i kø for å få signert plater og bilder av den joviale ex-Beatlen og alle fikk.
Pete Best forteller. Filmopptak: Trond Blindheim |
Publikum delte seg i to da de neste programpunktene overlappet hverandre: Drøbaks Beatleskor underholdt med sang i foajéen samtidig som det ble vist to konsertfilmer med Beatles i konferansesalen, en fra Hollywood Bowl-konserten i 1964 og en av konsertene fra Japans Budokan Hall i 1966. Her var det ikke mer enn halvfull sal, men de som fikk med seg disse filmene var strålende fornøyd og hver film ble applaudert når de var over.
I foajéen viste Ola Furu frem deler av sin omfangsrike platesamling, og han hadde også med seg objekter til salgs. Finn Bjelke og Ole Morten Fossli solgte også plater og andre interessante ting fra hver sin stand i foajéen.
Pete Best tester ut trommene på lydprøven. Foto: Roger Stormo |
På kvelden lørdag var det konsert i dansebaren på Radisson Blu med både Gary Owen og trekkplasteret The Pete Best Band. De hadde kanskje ikke verdens beste vokalister, men de spilte så det svingte og gjorde et meget underholdende show. Bandet hadde to trommeslagere, Pete Best fikk hjelp av sin bror Roag til å holde takten. Roag holdt stort sett bare takten, mens Pete utfoldet seg mer. Til slutt var det nachspiel i hotellets lobbybar og her minglet Pete og resten av bandet seg med de andre gjestene, mens Gary Owen spilte.
Det kommer en fyldigere reportasje fra festivalen i julenummeret av Norwegian Wood.
Her var det jaggu meg mye grått hår!
SvarSlett