14 september 2018

Anmeldelse av Egypt Station

Vi gir ordet til gjesteblogger Rune Tønnessen
Omtale av gjesteblogger Rune Dennis Tønnessen

Da var tiden inne for å igjen innta et nytt album fra Paul.
Og denne gangen har han hatt det gøy! Etter at NEW kom ut i 2013, så visste jeg at han hadde mer inne og mer å gå på. Jeg synes kanskje NEW ble en smule vel oppskrytt, selv om det helt klart var et
bra album, så manglet det litt magi og lekenhet etter min mening. Men nok om det.



Dette setter han på plass nå! Denne runden har han tenkt å ta oss med på en togtur man sent vil glemme, så la oss komme i gang:

Opening Station: Hele ballet åpner med lyden fra en togstasjon og et nydelig lite kor som  innleder albumet. Flott intro.

I don`t know: En følsom og personlig ballade om en dårlig dag i Maccas liv. Her tør han synge om at han også faktisk har dager han helst vil glemme. Fin låt og en låt som vokser for hver gang man hører den.

Come on to me: En litt typisk rocker fra Paul og etter min mening en av de svakeste på albumet. Var første singel som ble sluppet fra albumet, men traff ikke meg veldig. Helt ok låt, men han kan mye bedre enn dette.

Happy with you: Her kommer en liten perle! Nydelig liten gitarballade som kunne vært hentet fra Flaming Pie plata. En liten snutt om tiden hvor han likte å ruse seg på både det ene
og det andre.

Who Cares: Denne traff meg med en gang jeg hørte den. Og spesielt rytmen. En litt småsinna låt, men den sitter bra og han synger kult på denne! Ingen klassiker kanskje, men
en meget bra albumlåt.

Fuh You: Se det ja! jeg visste du kunne, Paul! Dette var kult! Her går han rett i det og lager en veldig catchy hitlåt a la 2018, med en småfrekk tekst! Jeg synes dette er utrolig modig og fengende. Denne låten har mange en mening om, men dette fenget meg og viste at han virkelig kan lage en moderne hit om han vil. Mulig en låt man fort blir lei, men uansett RESPEKT!

Amerikanerne har også muligheten til å skaffe seg en kassettutgave av albumet via den offisielle nettbutikken.
Confidante: Hva skal man si? Helt grei låt med noen fine gitarpartier som jeg føler hever  låten. Den tostemte avslutningen gjorde seg også, men føler vel at dette kun er albumfyll.

People Want Peace: Denne liker jeg virkelig! Var litt redd for at dette skulle bli banalt om fred (igjen) men her blir jeg overrasket positivt. En forseggjort låt med mange fine vendinger
og ender opp som en type allsang....som sikkert kan funke på fremtidige konserter. Bra levert!

Hand In hand: En søt liten låt som jeg lurer på kunne være overskudd fra Backyard albumet? Synger fint og følsomt og elsker panfløyten som dukker opp (noe jeg vet mange andre irriterer seg over av en eller annen merkelig grunn).

Dominoes: Hva skal man si. Fin låt helt klart, og forfriskende baklengsgitarer på slutten. Igjen litt Revolver feeling, og sånt slår aldri negativt ut.

Back In Brazil: Det er nettopp dette jeg har savnet fra Paul! En herlig leken låt hvor han virkelig tar fram alle ideer og tilfører noe nytt, slik jeg aldri har hørt han gjøre før. Utrolig spennende. Mer av dette, takk!

Do It Now: Blir ikke helt klok på denne. Litt intetsigende, men fin for all del. Kommer ikke helt under huden på den. Nydelige koringer og strykere på slutten gjør den til en låt som vil
vokse etterhvert.

Caesar Rock: Så kommer det en undelig låt, men forfriskende! Dette liker jeg. Litt funky og rocka på samme tid. Her leker han seg og storkoser seg med effekter som igjen kan minne litt om Revolver.

Despite repeated Warnings: Da er vi på låten som jeg kanskje har hørt mest på.
Jeg synes personlig at det holder med låter nå, om Trump og kaoset han lager. Har jo gått sport i å si noe eller skrive låter om han. Jeg er ingen stor fan at Trump selv, men synes det holder nå, og vet ikke helt hva jeg synes. MEN låten er utrolig fengende der den plutselig skifter rytme og drar oss inn i det mest lekne musikalske stykke han har laget på mange mange år! Og jeg elsker akkurat det! Så får vi tåle at også han ønsker å si ifra.

StationII: Da får vi beskjed om at reisen snart er over for denne gang. Nydelig kor og
fint at den går direkte inn i gitarpartiet til

Hunt you down/Naked/C-link: Albumet avsluttes på rocka vis og dette spruter av energi!
Blåserekker i refrenget og avsluttes med instrumentale C-link. Noen mener dette kunne droppes på albumet og at det ble for mye, men er ikke enig. Blir aldri for mye! iallefall når han levere som han gjør.

Konklusjon:
Denne gangen har han virkelig levert en flott, gjennomført og et spennende album!  Det som tar litt tid for meg, er å vende meg til at han dessverre ikke har den stemmen han en gang hadde og det låter skurrete til tider, men for all del han synger jo bra og leverer imponerende materiale som han bør være stolt av. Coveret er flott og tog-ideen er genial og spennende. Denne vil nok havne på min topp 5 liste over de beste soloalbumene til Paul.

Terningkast:

Hva er det Rune skriver om meg her...?

2 kommentarer:

  1. Egypt Station Limited Norwegian Edition cd med de 2 bonus-sporene er nå for salg hos Platekompaniet (utgivelsesdato 21/9)

    SvarSlett
  2. For å fylle ut bildet fra obra57: spesialutgaven med 18 spor kan også bestiller fra cdon.no og du får gratis frakt med Kode: xYZnTcCh. Gjelder ut 28.9. står det på mailen jeg har fra cdon.
    Jeg har "tyvlyttet" på Spotify og Youtube og finner mange umiddelbare godlåter, men tror nok albumet trenger en del gjennomganger før det sitter. Konseptet er artig.
    Jeg deler samme oppfatning som skribent Rune hva gjelder stemmen til Macca. Selv i intervjuer høres det jo rimelig rustent ut. Stor kontrast til eldre intervjuer du f.eks. finner på Youtube.
    Heksejakten på den lovlig valgte president Trump pågår jo daglig i venstrevridde NRK og TV2, begynner å bli svært lei. Hva galt har Trump gjort? Politikere er først og fremst valgt for å fremme eget lands interesser. Når det kommer en mann i posisjon som faktisk tenker slik, blir det helt galt for globalistene. Yuk!

    Til slutt, jeg er svært glad for det nye albumet til Macca og den slitne stemmen er mindre fremtredende her enn den er live. Tar gjerne flere album fra helten, mens jeg undres over all musikken vi mistet da John Lennon ble tatt fra oss...

    SvarSlett