Paul McCartney twitret nylig at han snart er bokaktuell med en ny barnebok, med tittelen "Hey Grandude!" Her er annonseringen av boken, som kommer ut neste år.
Platebutikken "Big Dipper" lister opp utgivelse av de to Wings-albumene "Wild Life" og "Red Rose Speedway" som dobbeltalbum med utgivelse 7. desember. Det har tidligere ryktes at det er disse to platene som står for tur i McCartneys pågående arkiv-serie.
De opprinnelige albumene er enkeltalbum, til tross for at "Red Rose Speedway" egentlig var tenkt å skulle være et dobbeltalbum. Noen av sangene som skulle ha vært med, men som ble kuttet ut da dobbeltalbumet ble enkelt, ble fremført av Wings på Europaturneen i 1972, også på konserten i Oslo. Kanskje dukker noen av disse sangene opp på den nye 2LP-utgaven?
Jada, også til "white album" har Pro-Ject designet en egen platespiller.
I de senere årene har grammofonfabrikanten Pro-Ject lagd en rekke platespillere med Beatlesinspirert design. "White album" er den foreløpig siste i rekka. Pro-Ject er et tradisjonsrikt firma fra Østerrike som har spesialisert seg på å skjemme bort vinylplater med stilige platespillere og de lager også en masse forskjellig tilbehør av høy kvalitet.
Utgangspunktet for denne nye modellen er en platespiller i deres sortiment som heter 2Xperience, og som firmaet har kledd opp i "white album" design.
"white album" platespilleren sett ovenfra.
Tekniske detaljer:
Spesialversjon of 2Xperience SB
Begrenset opplag
Elektronisk hastighetskontroll med 33 og 45 omdreininger per minutt i et system som kalles “Speed Box” med meget god hastighetsstabilitet
Tung platetallerken i akryl
Diamantskåret drivhjul
Klamp som holder platen fast mot tallerkenen er inkludert
Resonansoptimalisert MDF chassis i matt hvit
Audiofil 9”CC Evo tonearm
Inverterte tonearmfester (ABEC 7 kvalitet)
2M Hvit pickup ferdig montert
En standard 2Xperience SB får du for ca 10 000 kroner fra Komplett, denne "white album" designmodellen er foreløpig kun tilgjengelig for forhåndsbestilling fra Beatles Store USA, og derfra koster den $1,799.00, noe som tilsvarer omlag 14 592 kroner. Platebutikken "Big Dipper" i Oslo tok inn noen eksemplarer av den forrige modellen, "Yellow Submarine" i sommer, og den solgte ut raskt. På Platekompaniet har de fortsatt noen igjen av denne modellen, som koster 4 990 kroner.
Det tok ikke lang tid etter annonseringen av jubileumsutgaven av "White Album" før de forskjellige formatene dukket opp på bestselgerlisten til den største nettbutikken, Amazon.
Til tross for prisen var det luksusutgaven på 7 discer og med bok som lå helt på toppen, tett fulgt av 4LP-versjonen på vinyl. Dette i skrivende stund. På plass nr 12 finner vi Pauls "Egypt Station", på 15. plass er det 3CD-utgaven av "white album" vi finner, og den siste utgaven, 2LP versjon med ny stereomiks er på plass nr. 39. Før dette finner vi på en 25. plass John Lennons "Imagine - The Ultimate Collection".
På den britiske filialen av Amazon er det liknende tilstander: Luksusutgaven på topp, men på andreplass er det 3CD-utgaven britene foretrekker fremfor vinyl. På 8. plass finner vi 4LP-utgaven, "Egypt Station" er helt nede på 26.plass, på plass nr 31 er 2LP-utgaven av "white album" og John Lennons "Imagine - The Ultimate Collection" er på 75. plass.
Disse listene er hele tiden i bevegelse, så ikke forvent de samme plasseringene når dere klikker på lenkene.
Da er nyheten omsider ute offisielt, og The Beatles har utgitt en mengde reklamevideoer og eksempler, full sporliste osv. Her er Esher-demoen av "Back In The USSR" på YouTube:
Dette er stereoversjonen av demoen av "Back In The USSR", den har lenge florert blant samlere, på bootlegs i dårligere lyd og i mono.
I går ble også den nye stereomiksen som Giles Martin og Sam Okell har lagd lagt ut på strømmetjenester og YouTube:
Og vi er ikke ferdig med "Back In The USSR" ennå, her er den som instrumental, dette er take 5:
De samme tre versjonene av denne finner du på f.eks. Spotify.
Det er ikke annonsert noen utgave på hvit vinyl, men kanskje det kommer til jul?
The BEATLES (‘White Album’)
Sporlister
Super Deluxe [6CD+1Blu-ray set / digital audio collection]
CD 1: The BEATLES (‘White Album’) 2018 Stereo Mix.Disse første to CDene er altså "white album" slik vi kjenner det, bortsett fra at instrumentene er plassert noe annerledes i miksen.
Back in the U.S.S.R.
Dear Prudence
Glass Onion
Ob-La-Di, Ob-La-Da
Wild Honey Pie
The Continuing Story of Bungalow Bill
While My Guitar Gently Weeps
Happiness is a Warm Gun
Martha My Dear
I’m so tired
Blackbird
Piggies
Rocky Raccoon
Don’t Pass Me By
Why don’t we do it in the road?
I Will
Julia
CD 2: The BEATLES (‘White Album’) 2018 Stereo Mix
Birthday
Yer Blues
Mother Nature’s Son
Everybody’s Got Something to Hide (Except Me and My Monkey)
Sexy Sadie
Helter Skelter
Long, Long, Long
Revolution I
Honey Pie
Savoy Truffle
Cry Baby Cry
Revolution 9
Good Night
CD 3: Esher Demos. Demoinnspillinger for det kommende albumet innspilt hjemme hos George (som bodde i Esher) i mai 1968. Det er mye akustisk, så det blir omtrent som en slags "Unplugged"-versjon av The Beatles.
Back in the U.S.S.R.
Dear Prudence
Glass Onion
Ob-La-Di, Ob-La-Da
The Continuing Story of Bungalow Bill
While My Guitar Gently Weeps
Happiness is a Warm Gun
I’m so tired
Blackbird
Piggies
Rocky Raccoon
Julia
Yer Blues
Mother Nature’s Son
Everybody’s Got Something to Hide (Except Me and My Monkey)
Sexy Sadie
Revolution
Honey Pie
Cry Baby Cry
Sour Milk Sea (en sang George komponerte og senere ga til Apple-artisten Jackie Lomax)
Junk (senere utgitt av Paul McCartney på "McCartney" albumet i 1970)
Child of Nature (tidlig utgave av "Jealous Guy", men med annen tekst)
Circles (Georges komposisjon som forble uutgitt inntil George spilte inn ny versjon i 1982 som han ga ut på sin LP, "Gone Troppo")
Mean Mr. Mustard
Polythene Pam
Not Guilty (senere utgitt av George på hans selvtitulerte LP i 1977)
What’s the New Mary Jane (planlagt utgitt flere ganger men forble uutgitt inntil "Anthology 3" i 1996.
CD 4: Sessions(Disse 3 CDene inneholder opptak fra platestudioene, fra innspillingene for "white album", altså sanger under utarbeidelse).
Revolution I (Take 18)
A Beginning (Take 4) / Don’t Pass Me By (Take 7)
Blackbird (Take 28)
Everybody’s Got Something to Hide (Except Me and My Monkey) (Unummerert øving)
Good Night (Unummerert øving)
Good Night (Take 10 med innfløyet gitarbit fra Take 5)
Good Night (Take 22)
Ob-La-Di, Ob-La-Da (Take 3)
Revolution (Unummerert øving)
Revolution (Take 14 – Instrumentalt backingspor)
Cry Baby Cry (Unummerert øving)
Helter Skelter (Første versjon – Take 2)
CD 5: Sessions
Sexy Sadie (Take 3)
While My Guitar Gently Weeps (Akustisk versjon – Take 2)
Hey Jude (Take 1)
St. Louis Blues (Studio jam)
Not Guilty (Take 102)
Mother Nature’s Son (Take 15)
Yer Blues (Take 5 med guidevokal)
What’s the New Mary Jane (Take 1)
Rocky Raccoon (Take 8)
Back in the U.S.S.R. (Take 5 – Instrumentalt backingspor)
Dear Prudence (Vokal, gitar & trommer)
Let It Be (Unummerert øving)
While My Guitar Gently Weeps (Tredje versjon – Take 27)
(You’re so Square) Baby, I Don’t Care (Studio jam)
Helter Skelter (Andre versjon – Take 17)
Glass Onion (Take 10)
CD 6: Sessions
I Will (Take 13)
Blue Moon (Studio jam)
I Will (Take 29)
Step Inside Love (Studio jam)
Los Paranoias (Studio jam)
Can You Take Me Back? (Take 1)
Birthday (Take 2 – Instrumentalt backingspor)
Piggies (Take 12 – Instrumentalt backingspor)
Happiness is a Warm Gun (Take 19)
Honey Pie (Instrumentalt backingspor)
Savoy Truffle (Instrumentalt backingspor)
Martha My Dear (uten horn og stryk)
Long, Long, Long (Take 44)
I’m so tired (Take 7)
I’m so tired (Take 14)
The Continuing Story of Bungalow Bill (Take 2)
Why don’t we do it in the road? (Take 5)
Julia (To øvinger)
The Inner Light (Take 6 – Instrumentalt backingspor)
Lady Madonna (Take 2 – Piano og trommer)
Lady Madonna (Bakgrunnssang fra take 3)
Across the Universe (Take 6)
Blu-ray: The BEATLES (‘White Album’)
Audio Features:
: PCM Stereo (2018 Stereo Mix)
: DTS-HD Master Audio 5.1 (2018)
: Dolby True HD 5.1 (2018)
: Mono (2018 Direct Transfer of ‘The White Album’ Original Mono Mix)
Blu-ray discen inneholder altså ikke video, kun lyd. Man må ha surroundanlegg for å kunne nyte denne fullt ut. Ellers inneholder den også en ny overføring av monoversjonen av albumet, direkte fra masterteipen.
6 discer kan lastes ned som mp3-filer fra Amazon 9. november.
Her forteller Giles Martin og Sam Okell litt om arbeidet med å remikse dobbeltalbumet.
Paul McCartney i 1968, bildet ble tatt i forbindelse med at han regisserte en
musikkvideo for sangen "Elevator" med gruppen "Grapefruit"
I morges på Chris Evans Breakfast Show på BBC Radio 2 fikk vi høre en av Esher-demoene* som kommer ut på jubileumsutgaven av The Beatles "White album". Noen tok det opp og la det ut på YouTube:
Dette er første gang vi hører stereoversjonen av demoen av "Back In The USSR", den har lenge florert på bootlegs i dårligere lyd og i mono. Om YouTube-videoen forsvinner kan du fortsatt finne sangen på BBC iPlayer (klikk her), segmentet starter på 1:39:13.
Nå har jubileumsutgavene også dukket opp på Amazon i UK: 3CD-utgave £15 2LP utgave £40 4LP utgave £90 Luksusboks £140
Vi har også fått sporlister for innholdet på CD 4, 5 og 6 fra luksusboksen:
CD 4
1. Revolution I (Take 18)
2. A Beginning (Take 4) / Don't Pass Me By (Take 7)
3. Blackbird (Take 28)
4. Everybody's Got Something to Hide Except Me and My Monkey (Unnumbered rehearsal)
5. Good Night (Unnumbered rehearsal)
6. Good Night (Take 10 with a guitar part from Take 5)
7. Good Night (Take 22)
8. Ob-La-Di,Ob-La-Da
9. Revolution (Unnumbered rehearsal)
10. Revolution (Take 14 - Instrumental backing track)
11. Cry Baby Cry (Unnumbered rehearsal)
12. Helter Skelter (First version - Take 2)
CD 5
1. Sexy Sadie (Take 3)
2. While My Guitar Gently Weeps (Acoustic version - Take 2)
3. Hey Jude (Take 1)
4. St. Louis Blues (Studio jam)
5. Not Guilty (Take 102)
6. Mother Nature's Son (Take 15)
7. Yer Blues (Take 5 with guide vocal)
8. What's the New Mary Jane (Take 1)
9. Rocky Raccoon (Take 8 )
10. Back in the U.S.S.R. (Take 5 - Instrumental backing track)
11. Dear Prudence (Vocal, guitar & drums)
12. Let It Be (Unnumbered rehearsal)
13. While My Guitar Gently Weeps (Third version - Take 27)
14. (You're so Square) Baby, I Don't Care (Studio jam)
15. Helter Skelter (Second version - Take 17)
16. Glass Onion (Take 10)
CD 6
1. I Will (Take 13)
2. Blue Moon (Studio jam)
3. I Will (Take 29)
4. Step Inside Love (Studio jam)
5. Los Paranoias (Studio jam)
6. Can You Take Me Back? (Take 1)
7. Birthday (Take 2 - Instrumental backing track)
8. Piggies (Take 12 - Instrumental backing track)
9. Happiness is a Warm Gun (Take 19)
10. Honey Pie (Instrumental backing track)
11. Savoy Truffle (Instrumental backing track)
12. Martha My Dear (Without brass and strings)
13. Long, Long, Long (Take 44)
14. I'm so tired (Take 7)
15. I'm so tired (Take 14)
16. The Continuing Story of Bungalow Bill (Take 2)
17. Why don't we do it in the road? (Take 5)
18. Julia (Two rehearsals)
19. The Inner Light (Take 6 - Instrumental backing track)
20. Lady Madonna (Take 2 - Piano and drums)
21. Lady Madonna (Backing vocals from take 3)
22. Across the Universe (Take 6)
* Esher-demoene: Demoinnspillinger for "White Album" hjemme hos George (som bor i Esher) i mai 1968. I løpet av våren har komponistene i Beatles rukket å lage en hel del sanger, ikke minst mens de var i India og ikke hadde noe kulturtilbud å drive med om kveldene. De møtes hjemme hos George Harrison for å spille inn eller foredle hjemmedemoer av sangene, som de senere skal spille inn profesjonelt. 7 av disse såkalte "Esher-demoene", (som også kalles "Kinfauns-demoene", pga at Georges hus faktisk hadde et navn, det ble kalt Kinfauns) ble offisielt utgitt i 1996 på albumet "Anthology 3". På bootlegs finnes det flere, men i dårligere lydkvalitet og i mono. Nå kommer de omsider alle ut, samlet og i topp kvalitet. Det er mye akustisk, så det blir omtrent som en slags Unplugged versjon av White album.
Den offisielle Beatleskalenderen for 2019 er basert på "With The Beatles"-albumet.
Den offisielle Beatleskalenderen for 2019 tar utgangspunkt i "With The Beatles". Hver måned har et hovedbilde i sort/hvitt og et mindre fargebilde dandert nederst på hovedbildet.
Januar
Juni
Hver Beatle har et portrettfoto den måneden de er født, George i februar, Paul i juni, Ringo i juli og John i oktober.
Desember
Baksiden viser alle de 12 hovedbildene
Kalenderen utgis 5. oktober 2018, og kan f.eks. bestilles fra den offisielle Beatlesbutikken. Dette er luksusutgaven i begrenset opplag, men den finnes også i vanlig utgave med de samme bildene. Det er Danilo som har lagd disse offisielle kalenderne, ellers finner du også en del uoffisielle kalendere på markedet, lagd av andre fabrikanter.
3CD 50-års jubileumsutgave av "White album" - limited edition med ny stereomiks.
Sporliste 3 disc versjon:
CD 1: The Beatles, side 1 og 2 Ny stereomiks
CD 2: The Beatles, side 3 og 4 Ny stereomiks
CD 3: Esher Demoene:
Back in the U.S.S.R.
Dear Prudence
Glass Onion
Ob-La-Di, Ob-La-Da
The Continuing Story of Bungalow Bill
While My Guitar Gently Weeps
Happiness is a Warm Gun
I’m so tired
Blackbird
Piggies
Rocky Raccoon
Julia
Yer Blues
Mother Nature’s Son
Everybody’s Got Something to Hide Except Me and My Monkey
Sexy Sadie
Revolution
Honey Pie
Cry Baby Cry
Sour Milk Sea
Junk
Child of Nature
Circles
Mean Mr. Mustard
Polythene Pam
Not Guilty
What's the New Mary Jane
Vinylversjon av 3CD settet på 4 LP-plater
Ny utgave av det opprinnelige dobbeltalbumet med svarte innerposer.
WHITE ALBUM SUPER DELUXE 50TH anniversary: 6 CDS + BLU RAY:
Deluxe boxed set
Sporliste:
CDs 1 & 2: 2018 Stereo Albummiks
CD3: Esher demoene
CD 4, 5 & 6: Sessions - 50 tilleggsinnspillinger, for det meste upubliserte, fra studio sessions for 'White Album'; alle er remikset fra fire-og åttespors sessionbåndene, sortert etter innspillingsdatoene (startdatoene). Overraskelse: "Let It Be" fra disse innspillingene! Tidligere ikke katalogisert av Lewisohn.
Blu-ray Audio:
- 2018 albummiks i høyoppløst PCM stereo
- 2018 DTS-HD Master Audio 5.1 Albummiks
- 2018 Dolby True HD 5.1 Albummiks
- 2018 direkte overføring av den originale monomiksen av albumet.
Det hjalp tydeligvis at det ble opprettet nettsted for Imagine-filmen, for nå har også Sandefjord tatt til vettet og satt opp filmen den 4. oktober på Hjertnes kulturhus kl 21.
Vi håper dere fortsetter å tipse deres lokale kinoer om filmen!
Filmen ble lagd i 1972, og er regissert av både John Lennon og Yoko Ono, som også skrev det som måtte ha vært av manus. De deltar også selv som hovedpersoner i filmen, som ellers kan skryte av et stjernegalleri med bl.a. Andy Warhol, Fred Astaire, Miles Davis, George Harrison og flere. Filmen er remikset, remastret og restaurert og de første kinoene begynte å vise den allerede i går i USA. Filmen kommer også ut på Blu-ray, men kinoversjonen har med ekstra scener som kun er med der. Lydsporet til filmen er også mikset for Dolby Atmos surroundlyd, men dette er et system som kun er tilgjengelig i enkelte av kinoene filmen vil bli vist på.
Filmen er restaurert av Simon Hilton, lyden er remikset og remastret av Paul Hicks, og Yoko Ono har vært produsent og kreativ regissør. Den kan beskrives som en uavhengig musikkvideosamling med alle sangene fra "Imagine" albumet, pluss noen sanger fra Yoko Onos "Fly" album.
Eagle Vision utgir "Imagine" sammen med en annen restaurert film, "Gimme Some Truth", for utgivelse på DVD og Blu-ray 5. oktober, samme dag som 6-discs boksen "Imagine: The Ultimate Collection" er i salg.
Paul Hicks har jobbet med filmens lydspor siden 2016, og sier til bransjemagasinet Billboard at overføringene av sangene fra flersporsbåndene var enkelt, men det var vanskeligere å jobbe med lydeffektene og dialogen fra hviskingen til "John-Yoko" frem og tilbake ropingen og Onos lange avant-garde sang "Don’t Count The Waves".
"Noen ganger måtte vi ta det fra originalkilden, og noen ganger når det gjaldt lydeffekter gikk Simon og hans folk tilbake et lag og fant ut hvor lydeffekten stammet fra," forteller Hicks.
Hicks har tidligere høstet Grammy-priser for Beatles' stereoboks og "Love" anbefaler at folk gåt på kino og ser filmen for den optimale lyd- og bildeopplevelsen, men skjønner samtidig at mange kommer til å se den på en bærbar pc eller (grøss) en telefon.
"Min beste anbefaling er å gå og se den i så stort format som mulig, for først mikset vi den i stereo og deretter i surround, og deretter for Imagine-boksen. For filmsiden gjorde vi den i tillegg for Dolby Atmos fordi det er hele "Imagine" albumet og en håndfull av Yokos spor, og Yoko-sporene er ganske ville. Så det er noen i rock'n'roll stil og så er det noen morsomme Yokostykker".
"Atmos gir bedre definisjon i lyden fordi du har høyttalere både over deg og på sidene. Hele ideen var å innhylle seeren, lytteren, i musikken. Det er rart hvordan de yngre generasjonene synes det er greit å se et TV-program på smarttelefonene sine. [Hvis så er tilfelle], skaff deg i hvert fall noen gode hodetelefoner å lytte til den på."
Restaureringen av filmen tok åtte år. Billboard snakket med Simon Hilton om den møysommelige prosessen.
Hva slags tilstand befant filmen seg i?
Et par virkelig interessante ting når det gjelder filmen var for det første at den opprinnelig var lagd for TV i Storbritannia. Så alt hadde blitt filmet i 25 bilder per sekund, og når det gjelder kino så trenger man at alt må filmes i 24 bilder i sekundet. Så alt som ble filmet i studio av fremførelsen kunne ikke brukes til kinovisning. Og så filmet de alle disse konseptuelle tingene, hvilket er mer interessant - filmene til Jean-Luc Godard var en ganske stor inspirasjon for Yoko når det gjaldt dette.
Når det gjelder restaureringen i seg selv, så var det vi hadde et print av "Imagine". Det som skjedde var at jeg gjennomgikk det printet og sammenliknet hvert opptak med de originale negativene, kun med øyemål. Vi fikk overført alle de originale negativene til HD for noen år siden. Så vi sammenliknet det ene printet vi hadde med den negative filmen gjennom en Avid. Vi gikk faktisk helt tilbake til den opprinnelige filmen som gikk gjennom kamerat da opptakene ble gjort for å lage masteren på nytt.
På rulleteksten står det til slutt digital remaster 2010 – 2018. Det tok åtte år?
[ler]. Yeah. Vel, det er åtte år siden vi overførte alle negativene. Lydmiksene ble gjort i øpet av de siste to årene. Det å sammenlikne negativer med det ene filmprintet med øynene gikk ganske raskt. Det skjedde i flere omganger i løpet av de siste par årene. Med en gang vi hadde de klippene vi skulle ha av negativene, ble disse digitalt renset, bilde for bilde, av et firma som kaller seg Munky. Originalfilmen er i 16mm ganske grovkornet film som det ikke er lett å rengjøre automatisk med filtere. Hvis det hadde vært en renere film kunne man renset den digitalt via en computer men i dette tilfellet måtte det gjøres bilde for bilde. Så det var en ganske lang prosess.
Så den ble opprinnelig lagd for TV og så ble den utgitt i 1985 på VHS.
VHS fra 1985
Ja, den ble lagd for TV og så gikk den en runde på kino i USA og Storbritannia. Men da var den redigert i 25 bilder i sekundet og vist i 24 bilder i sekundet, så den gikk litt sakte. Og VHS-utgaven som kom ut var også saktere. Så en av gledene ved dette prosjektet var å få den til å avspilles i korrekt hastighet.
Det er mange som ikke har sett originalen. Hva er det største komplimentet de kunne gitt deg etter å ha sett den?
Bare hvordan den låter og ser ut. Vakker. "Imagine" er på en måte verdens dyreste hjemmefilm noensinne [ler]. I historien om musikkvideoer er den banebrytende. Vanligvis forventer man seg å se folk som spiller enten live eller i studio og interessant nok gjør den ikke noe slikt. Selvsagt er Yoko Onos avant garde forståelse med i den. Johns erfaringer med å lage "A Hard Day’s Night" og "Help!" hvor det er mye mer skuespilleri eller folk som gjør ting — mens i "Let It Be" så bare spiller de — men disse erfaringene skinner også gjennom. Det er virkelig et interessant stykke filmarbeid sånn sett, men samtidig har den også denne hjertelige amatørfilm, hjemmekinofølelsen, som gjør den artig å se.
Da de ga den ut i 1985 kuttet de ut en sang, "Mind Train", halve "I Don’t Want To Be A Soldier" og andre ting. Fikk den ned til 55 minutter.
Det er to versjoner av filmen — en i full lengde, som er det du vil få nå, og det er den samme som gikk på kino i sin tid, deres originalversjon. Jeg tror plateselskapet lagde en annen versjon hvor de klippet vekk Yokos sanger, så det var kun Johns sanger og hun hadde ikke noe hun skulle ha sagt, hvilket er meget uheldig for Yokos sanger og hennes scener i filmen tilfører virkelig en fin kvalitet til den, spesielt nå som lyden er remikset i 5.1. surround, Yokos sanger kommer virkelig godt frem. Sammen med Paul Hicks fant hun stor glede i plasseringen av noen av avant garde lydeffektene i så måte, noe som gjør st det blir en artigere lydmessig opplevelse.
Og når det gjelder lydmessig opplevelse så vil man på kino få se tre tilleggsfilmer: "How Do You Sleep?" "How?" og "Oh Yoko!" På "How Do You Sleep?" og "How?" så har man mikset lyden i det vi har kalt 'Raw Studio' mikser som er lagd slik at det virker som du sitter i midten av John & Yokos innspillingsstudio i Ascot og musikerne spiller akkurat slik de var plassert i studioet. Så John kommer ut fra midthøyttaleren rett foran deg; Klaus Voormann spiller bass til høyre bak deg; George Harrison spiller el-gitar foran deg til høyre; Nicky Hopkins er på Wurlitzer til venstre og Alan White er på trommer bak deg til venstre. Så det føles som du er i rommet hvor de spiller. Det er en ganske unik miks. Folk har en tendens til å mikse etter en oppskrift nå for tiden, men dette er et unntak fra denne formelen. Så dette er en artig ekstra ting som man kun får om man går og ser filmen på kino.
Ja, da har den første konserten i Pauls nye "Freshen Up" turné gått av stabelen i Quebec, Kanada. Og hvor mye hadde Paul freshet opp settlista, tro? Her er en original:
A Hard Day's Night
Hi Hi Hi
Can't Buy Me Love
Letting Go
Who Cares (Egypt Station)
Come On To Me (Egypt Station)
Let Me Roll It
I've Got A Feeling
Let'Em In
1985
Maybe I'm Amazed
I've Just Seen A Face
In Spite Of All The Danger
From Me To You
My Valentine
Michelle
Love Me Do
Blackbird
Here Today
Queenie Eye (NEW)
Lady Madonna
Four Five Seconds (Rihanna)
Eleanor Rigby
Fuh You (Egypt Station)
Being For The Benefit Of Mr Kite
Something
Ob-La-Di,Ob-La-Da
Band On The Run
Back In The USSR
Let It Be
Live And Let Die
Hey Jude
Ekstranumre:
Yesterday
I Saw Her Standing There
Sgt Pepper's Lonely Hearts Club Band (Reprise)
Helter Skelter
Golden Slumbers/Carry That Weight/The End
I Quebec flagget man for Paul
Som vi ser er ikke settlisten fryktelig mye oppfrisket. Han har tatt inn tre av sangene fra Egypt Station og modig nok er den kontroversielle "Fuh You" blant dem. Fra forrige LP er det nå kun "Queenie Eye" som er med. Paul fortsetter å insistere på å synge "Four Five Seconds" og det er kanskje ikke så rart: Den singlen er strømmet dobbelt så mange ganger som "Here Comes The Sun" som er den mest strømmede Beatlessangen og ti ganger så mange ganger som den mest strømmede solo-McCartney sangen.
"From Me To You" er den "nye" Beatlessangen Paul har med, den begynte han først å fremføre i sommer på klubbkonsertene, for første gang siden Beatles kuttet den fra repertoaret i 1964. Den får også følge av "Love Me Do" som han jo har fremført før, samt Quarrymen-sangen "In Spite Of All The Danger", som vi jo husker han også sang i Bergen. Forøvrig intet å bemerke, resten er gamle travere fra McCartneys konserter de siste tiårene.
Vi regner med at dette repertoaret ikke vil endre seg nevneverdig når turnéen treffer Danmark i slutten av november.
I et intervju med en radiostasjon i Quebec, Kanada 15. september ble Paul McCartney spurt om hva som skjer med Beatlesfilmen "Let It Be", som er den eneste av Beatlesfilmene som ennå ikke foreligger på DVD eller Blu-ray. "Vi driver og snakker om den," bekreftet Paul, "vi har møter på Apple". Det er selvsagt Beatlesselskapet Apple han sikter til, ikke datagiganten. Paul fortsatte med å si at det ikke er konkrete planer, men at han "har hørt rykter" om at det kanskje kan komme til å bli en ny versjon av filmen som kan utgis en dag. "Folk har sett gjennom alle filmopptakene," sier Paul og anslår at det dreier seg om omlag 56 timer med opptak. Og noen fortalte ham "her forleden" at den generelle stemningen (når man tar alle filmopptakene i betraktning) er veldig lystig og oppløftende og for det meste "en gjeng gutter som lager musikk og har glede av det". Så Paul sier at det er "noe snakk" om å lage en helt ny film, ved å omredigere denne fra de samme opptakene. "Hvem vet, dette kan skje om et år eller to," avslutter Paul.
Paul McCartney spiller i kveld konsert i Quebec, som en del av hans nye "Freshen Up" turne. 30. november kommer turnéen til Norden, med en konsert i København.
Paul McCartneys nye studioalbum "Egypt Station" debuterte på en 3. plass både i UK og her hjemme på VG-lista. Platen forventes å debutere på førsteplass på Billboard Top 200 i USA, og i Tyskland er den McCartneys første førsteplass på albumlista siden "Tug of War" i 1982. Førsteplassen i USA beror til dels på at folk som har kjøpt billetter til McCartneys kommende 2019-konserter der borte fikk "Egypt Station" med på kjøpet. Likevel er ikke McCartneys meritter på de amerikanske albumlistene dårlige fra før av, forrige album, "New" fra 2013 klarte en tredjeplass. Det samme gjorde "Memory Almost Full" i 2007. "Kisses On The Bottom" nådde en femteplass i 2012 og den store samleboksen "Pure McCartney" oppnådde plass 15 så sent som i 2016. I Norge har imidlertid "Egypt Station" ikke gjort det like godt som forrige studioalbum, i 2013 gikk nemlig McCartneys "New" rett til topps på VG-lista i sin første uke!
Imidlertid har flere av Platekompaniets butikker i Oslo vært tomme for "Egypt Station" siden før helga, både på CD og vinyl. Butikkpersonale sier så mangt, bl.a. at platen ikke foreligger på CD ennå, selv om de har hatt den selvsamme CDen i samme butikk dagen før, andre sier at det er feil versjon som er bestilt (den med trippelt utbrettcover er i begrenset opplag, som nå er sluttsolgt). At albumet likevel debuterer såpass høyt på hitlistene både her i Norge og i utlandet er takket være at salget av fysiske enheter er småpoteter i forhold til salg via nedlasting.
Paul poserer med det synlige beviset på at albumet hans ble nr 1 i USA.
Selv var vi i Hamburg da albumet kom ut og vi fant kun ett eksemplar av denne utgivelsen i en av platebutikkene vi var innom, de 9-10 andre platebutikkene vi forsøkte hadde ingen. Den vi fant var vinylutgaven. Vel hjemme i Norge forrige lørdag fant vi ikke albumet i den lokale platebutikken, men Platekompaniet på Strømmen Storsenter hadde CD, men ikke LP.
Gode nyheter for de som er interessert i å skaffe seg den versjonen av CDen som har to bonusspor: Denne er nå tilgjengelig for forhåndsbestilling fra CDon.no til kr 219 pluss 39kr i porto. Den er ellers helt lik "konsertina" CDen, men har et grønt bånd rundt omslaget, der den vi har sett i butikk i Norge hadde rødt. Forventet inn på lager 21. september.
Spotify har lagt ut en spilleliste fra Paul McCarteys konsert i Abbey Road Studios i juli, noe kun med lyd og noe også med video.
Som kjent ble også konserten på Cavern Club filmet, den filmen vil bli vist på filmfestivalen i Cannes neste år, og sannsynligvis bli tilgjengeliggjort for et bredere publikum i kjølvannet av dette. Imidlertid er det ute en trailer for denne filmen på YouTube.
21. september er slippdato for det Platekompaniet kaller Limited Norwegian Edition av "Egypt Station", dette er den samme utgaven som ble solgt i USA i Target-butikker og i UK i HMV-butikker, den med 18 spor. Her er lenke til denne utgaven hos Platekompaniet.
Da var tiden inne for å igjen innta et nytt album fra Paul.
Og denne gangen har han hatt det gøy! Etter at NEW kom ut i 2013, så visste jeg at han hadde mer inne og mer å gå på. Jeg synes kanskje NEW ble en smule vel oppskrytt, selv om det helt klart var et
bra album, så manglet det litt magi og lekenhet etter min mening. Men nok om det.
Dette setter han på plass nå! Denne runden har han tenkt å ta oss med på en togtur man sent vil glemme, så la oss komme i gang:
Opening Station: Hele ballet åpner med lyden fra en togstasjon og et nydelig lite kor som innleder albumet. Flott intro. I don`t know: En følsom og personlig ballade om en dårlig dag i Maccas liv. Her tør han synge om at han også faktisk har dager han helst vil glemme. Fin låt og en låt som vokser for hver gang man hører den. Come on to me: En litt typisk rocker fra Paul og etter min mening en av de svakeste på albumet. Var første singel som ble sluppet fra albumet, men traff ikke meg veldig. Helt ok låt, men han kan mye bedre enn dette. Happy with you: Her kommer en liten perle! Nydelig liten gitarballade som kunne vært hentet fra Flaming Pie plata. En liten snutt om tiden hvor han likte å ruse seg på både det ene
og det andre. Who Cares: Denne traff meg med en gang jeg hørte den. Og spesielt rytmen. En litt småsinna låt, men den sitter bra og han synger kult på denne! Ingen klassiker kanskje, men
en meget bra albumlåt. Fuh You: Se det ja! jeg visste du kunne, Paul! Dette var kult! Her går han rett i det og lager en veldig catchy hitlåt a la 2018, med en småfrekk tekst! Jeg synes dette er utrolig modig og fengende. Denne låten har mange en mening om, men dette fenget meg og viste at han virkelig kan lage en moderne hit om han vil. Mulig en låt man fort blir lei, men uansett RESPEKT!
Amerikanerne har også muligheten til å skaffe seg en kassettutgave av albumet via den offisielle nettbutikken.
Confidante: Hva skal man si? Helt grei låt med noen fine gitarpartier som jeg føler hever låten. Den tostemte avslutningen gjorde seg også, men føler vel at dette kun er albumfyll. People Want Peace: Denne liker jeg virkelig! Var litt redd for at dette skulle bli banalt om fred (igjen) men her blir jeg overrasket positivt. En forseggjort låt med mange fine vendinger
og ender opp som en type allsang....som sikkert kan funke på fremtidige konserter. Bra levert!
Hand In hand: En søt liten låt som jeg lurer på kunne være overskudd fra Backyard albumet? Synger fint og følsomt og elsker panfløyten som dukker opp (noe jeg vet mange andre irriterer seg over av en eller annen merkelig grunn). Dominoes: Hva skal man si. Fin låt helt klart, og forfriskende baklengsgitarer på slutten. Igjen litt Revolver feeling, og sånt slår aldri negativt ut. Back In Brazil: Det er nettopp dette jeg har savnet fra Paul! En herlig leken låt hvor han virkelig tar fram alle ideer og tilfører noe nytt, slik jeg aldri har hørt han gjøre før. Utrolig spennende. Mer av dette, takk! Do It Now: Blir ikke helt klok på denne. Litt intetsigende, men fin for all del. Kommer ikke helt under huden på den. Nydelige koringer og strykere på slutten gjør den til en låt som vil
vokse etterhvert. Caesar Rock: Så kommer det en undelig låt, men forfriskende! Dette liker jeg. Litt funky og rocka på samme tid. Her leker han seg og storkoser seg med effekter som igjen kan minne litt om Revolver.
Despite repeated Warnings: Da er vi på låten som jeg kanskje har hørt mest på.
Jeg synes personlig at det holder med låter nå, om Trump og kaoset han lager. Har jo gått sport i å si noe eller skrive låter om han. Jeg er ingen stor fan at Trump selv, men synes det holder nå, og vet ikke helt hva jeg synes. MEN låten er utrolig fengende der den plutselig skifter rytme og drar oss inn i det mest lekne musikalske stykke han har laget på mange mange år! Og jeg elsker akkurat det! Så får vi tåle at også han ønsker å si ifra.
StationII: Da får vi beskjed om at reisen snart er over for denne gang. Nydelig kor og
fint at den går direkte inn i gitarpartiet til
Hunt you down/Naked/C-link: Albumet avsluttes på rocka vis og dette spruter av energi!
Blåserekker i refrenget og avsluttes med instrumentale C-link. Noen mener dette kunne droppes på albumet og at det ble for mye, men er ikke enig. Blir aldri for mye! iallefall når han levere som han gjør.
Konklusjon:
Denne gangen har han virkelig levert en flott, gjennomført og et spennende album! Det som tar litt tid for meg, er å vende meg til at han dessverre ikke har den stemmen han en gang hadde og det låter skurrete til tider, men for all del han synger jo bra og leverer imponerende materiale som han bør være stolt av. Coveret er flott og tog-ideen er genial og spennende. Denne vil nok havne på min topp 5 liste over de beste soloalbumene til Paul.
Live Kino, som er norsk distributør av den nyoppussede Imagine-filmen har omsider fått opp en nettside for filmen. Så nå har du en lenke du kan gi din lokale kino når du sender de e-post eller facebook-melding og krever at den settes opp der du bor!
Den 3. juli 1963 var det problemer med George Harrisons "Gretsch Country Gentleman", og den ble levert inn til ettersyn/reparasjon hos Barratts i Manchester. Da Harrison jo trengte en gitar til Beatles-konserten i 'The Playhouse Theatre' i Manchester samme kveld, lånte han derfor en "Maton Mastersound MS-500" som var importert fra Australia. Selv om Barratts allerede samme dag fikk fikset Gretschen, ble Harrison så betatt av den lånte Maton, at han beholdt den i noen måneder - og den var med, da Beatles spilte sin aller siste konsert på Cavern Club, før gitaren ble tilbakelevert til Barratts.
George med Maton-gitaren på Guernsey
Roy Barber, gitaristen i Dave Berry and the Cruisers, kjøpte Maton gitaren etter at George hadde returnert den til Barratts Music Store. Barber spilte på gitaren i flere år, og deretter ble den satt på lager i tyve år inntil Barbers enke auksjonerte den bort på Sotheby's i 2002.
Bak scenen med Royston Ellis på Guernsey 8. august 1963.
I 2015 valgte den daværende eieren å auksjonere den videre, og Julien’s Auctions oppnådde $485.000 for den da, tilsvarende i overkant av fire millioner kroner. I går blev den selvsamme gitar solgt for £347.200 på auksjon hos Gardiner Houlgate auksjoner i England, en reell nedgang der altså, salgssummen tilsvarer litt over 3,7 millioner kroner.
Pauls intervju med GQ har skapt avisoverskrifter verden over.
Journalist Chris Heath i magasinet GQ har stilt Paul en del spørsmål som han vanligvis ikke får. Det har resultert i et av de mest interessante intervjuene med Paul McCartney på år og dag.
Det dagspressen har hengt seg opp i er at John, Paul og en del av gjengen rundt John en gang eller to runket sammen. Vi visste det, jeg tror kanskje det var Johns kompis Pete Shotton som første gang fortalte om dette i sin bok John Lennon: In My Life fra 1983, og scenen har også blitt fremstilt på film.
Men bortsett fra at Paul sier "shit" veldig mye, så er dette et fint og ikke minst langt intervju som fortjener å bli lest i sin helhet fordi det gir deg et glimt av mannen bak myten. Og det kan du gjøre online: Les intervjuet her.
Paul McCartney har virkelig hatt det travelt med promoteringen av sitt nye studioalbum, "Egypt Station". Det startet i vår med teasere på Instagram før tittelen på albumet endelig ble avslørt, eller skal vi si avduket. Så dukket han plutselig opp i Liverpool i slutten av mai på innspillinger for en episode av James Cordens trendy "Carpool Karaoke", som ble sendt på TV i USA, UK og andre land, foruten at den ble lagt rett ut på YouTube der den ble en megahit og ble sett av 31 millioner. I det programmet ga Paul Corden en rundtur i Liverpool, hvor de blant annet besøkte Pauls barndomshjem i Forthlin Road og Paul ga også en intimkonsert i puben The Philharmonic.
James Corden og Paul i Liverpool
Innslaget - som egentlig kun var en del av James Cordens Late Late Show - varte i 26 minutter, men på grunn av populariteten ble det i ettertid lagd en utvidet versjon på 46 minutter som ble TV-sendt som eget program på CBS i USA. I løpet av intimkonserten på The Phil spilte Paul og band bl.a. den nye sangen "Come On To Me" som Paul også sporenstreks ga ut som single sammen med en annen ny sang, "I Don't Know". Singlen var ikke fysisk tilgjengelig (annet enn som fransk CD-promo), men ble lagt ut på YouTube og andre strømmetjenester. I forbindelse med konserten på The Phil nevnte Paul at han godt kunne tenke seg å spille flere slike "klubbkonserter" i løpet av juli.
Billboard i New York City.
Og Paul var en mann av sitt ord, først ble det konsert i Abbey Road Studios 23. juli og tre dager etter vendte han tilbake til Liverpool og spilte konsert i Cavern Club! Konsertene var gratis, og billetter ble delt ut i form av loddtrekning i første tilfelle og først-til-mølla-prinsippet i Liverpool. I Liverpool ble det forøvrig også dagen før Cavern-konserten avholdt en live konferanse på LIPA, hvor Paul først ble intervjuet av Jarvis Cocker, dels basert på innsendte spørsmål fra fansen, og elevene fikk også en egen intimkonsert hvor Paul og bandet spilte akustisk. Spørsmålseansen ble kringkastet på YouTube, men konserten ble det ikke sendt noe fra.
Konsert i Cavern Club 26. juli.
Så gas det ut nok en single fra albumet, den kontroversielle "Fuh You". Heller ikke denne var en fysisk single.
Interessen for Paul ble holdt vedlike i august, da ble det annonsert det flere nye konserter på hans "Freshen Up"-turné, deriblant en konsert 30. november i København som ble utsolgt i løpet av 32 minutter.
Selvsagt sørget Paul også for å spre ordet om sin nye plate også via intervjuer i radio, enten i studio eller via telefon, samt intervjuer han ga til den trykte pressen.
Mojo ga ham forsiden igjen.
Paul la også ut en serie videoer på YouTube der han snakket litt om hver enkelt av sangene på det kommende albumet.
I forbindelse med utgivelsen 7. september dro Paul til New York flere dager i forveien for å skape ytterligere best om albumet, han lot seg intervjue av Howard Stern for dennes radioprogram på abonnementstjenesten Sirius, og han besøkte Jimmy Fallon og deltok i hans talkshow, både i en sketsj, et intervju og en fremføring av sangen "Come On To Me" fra albumet.
Paul danser med Jimmy Kimmel og Kendall Jenner
Overraskelse for heispassasjerer
Spontan komponering
Paul og bandet fremfører en sang
Komisk innslag
Hinter til hvor konserten skal finne sted
Selve lanseringsdagen ble det arrangert nok en intimkonsert med Paul om ettermiddagen, denne gangen i Grand Central Station i New York. Bandet var for anledningen utvidet med en blåserseksjon. Konserten ble strømmet direkte på YouTube, og i ettertid har Paul delt opp konserten i enkeltsanger og lagt ut alt sammen på sin egen YouTube-kanal, også som spilleliste.
I løpet av lanseringen av "Egypt Station" har Paul og bandet bl.a. fremført "From Me To You" - en av de Beatlessangene han tidligere ikke har spilt live på over femti år.
Siste nytt er at "Fuh You" nå har fått musikkvideo:
Ikke bare Paul McCartney som har utgivelse i morgen. Dette Lennon-frimerket som vi omtalte tidligere som planlagt utgivelse er også i salg i USA fra i morgen av. Det blir en seremoni på Strawberry Fields minnesmerket i Central Park i morgen rundt utgivelsen og selvsagt er det spekulasjon om Paul stikker innom, ettersom han er i New York for tiden.
Det ser ut som om et helark blir seende ut som et single-omslag.
Trondheim var det eneste stedet i Norge som greide å få satt opp jubileumsforestilling av "Yellow Submarine" tidligere i sommer, og nå slår de til igjen: Som eneste (så vidt vi vet, foreløpig) kino i Norge setter Trondheim kino opp den nyoppussede filmen "Imagine - The Film" på Prinsen 8 - 2.oktober klokka 18.00. Salen tar bare ca 60 personer, så her blir det først til mølla for å skaffe billetter.
På lydsiden er den nye versjonen av "Imagine" utstyrt med et surroundsystem som heter Dolby Atmos, men dessverre har ikke Prinsen 8 denne muligheten. Det har derimot salen Prinsen 6, som har fått montert et Dolby Atmos anlegg bestående av 2 stk dypbasser bak og 4 stk foran i salen, 5 stk 4-veis fronthøyttalere, 26 stk surroundhøyttalere på side-, og bakvegger samt 20 stk takhøyttalere. Veldig synd at denne løsningen ligger så nær uten å bli brukt til nettopp denne filmen.